Litt usikker på hvor jeg skal begynne – en del av endringene i levemåte som jeg har gått igjennom kommer nok også naturlig med alderen tenker jeg selv om det er mye som er direkterelatert til plantene og Peru.
På overflaten vil jeg tro at jeg ihvertfall med første øyekast ser ut til å ha et tilsynelatende normalt liv for de fleste mennesker. I tillegg trenger jeg mat, og regninger må betales så jeg fullførte etterhvert høyere utdanning og jobber nå deltid relatert til dette. Jeg bidrar og gjør det som forventes på jobb for å holde ting på stell der – det er ikke noe problem, og er flink sosialt sett og i den jobben som kreves av meg. Jeg foretrekker å skille mellom jobb og det private liv – av flere årsaker, og er åpenbart nokså reservert til å dele for store deler av denne delen av livet med vanlige folk.

Utenom jobb er jeg enda nokså dedikert i videre læring og bruk av plantene.
Jeg ser på ayahuasca og tradisjonen jeg er lært opp i og dens bruk av planter som potensielle medisiner og jeg fortsetter min læring og praktisering i den retningen, samtidig som jeg også har plukket opp noen nyttige verktøy fra andre retninger.
Læringen og praktiseringen av dette er for meg en svært krevende livsstil. Det betyr perioder med diett, som igjen betyr ekstremt liten til ingen sosial interaksjon med familie og venner, restriksjoner på sex, bruk av internett/telefon, kjøtt, alkohol, krydder, sukker, salt, olje, frukt, grønnsaker etc etc. Det er utfordrende å kombinere disse periodene med vanlig jobb så pleier derfor vanligvis å bruke feriene på dette. Det er også en fordel å kunne reise bort i disse periodene da det kan tære på forhold at en bokstavelig talt blir offline og utilgjengelig for alt og alle i en lengre periode.
I diettene er det åpenbare restriksjoner på livsstil, mat osv slikt som nevnt og jeg jobber da også på meg selv 5-6 dager i uken, så tiden er for meg selv og for planten. Få forbindelsen med planten og læringen, rense meg selv, lære planten å kjenne. Hvilken type medisin har den, hva er dens spesialitet, hvordan opptrer den for meg, hvilke typer spirits har den, hvilke type verden dominerer den (eks vann eller luft etc), og hva ser den i meg som jeg trenger å jobbe på.

Planten kan så bli brukt i videre arbeid på meg selv og på folk som oppsøker meg for hjelp eller lignende.

Det tok en del år før jeg følte jeg var skikkelig i stand til å kunne utføre healingseremonier for andre mennesker nokså regelmessig da jeg først og fremst ser på det som et såpass stort ansvar og ville være på rett sted erfarings- og kompetansemessig i tillegg til personlig, men også på rett sted i livet generelt.
Det å begynne å jobbe på andre mennesker var en milepæl – på godt og vondt. Gamet endres og det er ikke bare lenger min egen energi jeg trenger å ha fokus på men nå er det plutselig et betydelig mer ansvar og det er ofte forventninger om raske resultater.

Jeg skiller meg nok fra en del andre vestlige som praktiserer bruk av planter ved at jeg er nokså old school og tradisjonell i den forstand at healingen ikke er basert på at pasienten selv nødvendigvis må innta noe form for plante selv. Healingen ligger i ritualet og hovedsaklig i syngingen og de planteenergiene som kanaliseres gjennom syngingen inn i personen. Dette er vel kanskje den fundamentale forskjellen fra de fleste andre som jeg vet om ihvertfall. Men det er jo ikke noe spesielt i den forstand at det er jo bare nær en tradisjon og hvem som helst kan jo oppsøke og lære seg om den hvis de ønsker.

I noen tilfeller er det imidlertidig anbefalt at pasient bør ta en eller annen plante – da må de isåfall gå på en form for diett og inntak av planter kan være over noen uker avhengig av type utfordring de har og type plante. En del pasienter ønsker også selv å drikke ayahuasca, i de fleste tilfeller er dette OK men ikke alle.

Regner med at jeg har hatt helt eller betydelig ansvar for en nærmere hundre personer i seremonier nå – men holder ikke noe spesifikk telling da seremonier kan foregå på forskjellige steder i verden. Men felles for alle steder er at jeg har en form for forankring til stedet. For den type arbeid jeg gjør føler jeg det ville vært uansvarlig og vært for mye på gjennomreise. Seremoniene kan sette i gang prosesser hos folk – og da er det viktig å enten kunne være tilstede for dem i ukene etter eller at det er et annet støttesystem som kan tre inn. Tradisjonelt sett var også healer en del av kulturen og jobbet hovedsaklig på sin lokalbefolkning – og dette er optimal tilnærming til denne typen behandling så dette er åpenbart målet. Dette i seg selv handler ikke bare om å kunne tilby mest mulig effektiv healing men også av rent sikkerhetsmessige årsaker. Kunnskap om en persons sosial anhedoni er f. eks en av få målbare faktorer som kan gi en god indikasjon på for eksempel risiko for psykose eller lignende.
Det at det kan sette i gang prosesser hos folk har også gjort at jeg har fokusert mer på videreutdanning innenfor andre behandlingsformer, da alternative behandlingsformer men viktigst av alt få et nettverk og ressurser av personer som kan tilby forskjellige typer behandlinger som kan være støtte eller komplementere prosessen folk går igjennom.
Jeg føler det er viktig å kunne tilby flere verktøy og også verktøy som er effektive og lett kan brukes utenfor seremoni context.
Jeg er imidlertidig også old school i den forstand at jeg ville for eksempel ikke dratt inn, la oss si, klassisk kognitiv psykoterapi inn i en seremoni. Jeg foretrekker å holde verktøyene adskilt – ihvertfall fra seremoniene. I seremoni så foretrekker jeg å holde det tradisjonelt – synging og bruk av tobakk eller blomstervann.

Seremoniene kan være krevende – trenger vanligvis en dag med hvile på forhånd for å kunne være på rett sted. Jeg har et til tider overaktivt sinn slik som mange andre vestlige – det er jo sinnet vi verdsetter og får betalt for å bruke og ikke resten av oss...
Hver seremoni innebærer en del timer synging som krever fokus. Noen seremonier er enklere enn andre.

På sikt vil jeg avslutte vanlig jobb og jobbe utelukkende med behandlinger – men dette er en overgang som vil ta noe mer tid. Da vil jeg kunne gå mer i dybden slik som jeg ønsker – samtidig være mer fleksibel i forbindelse med de essensielle diettene, reiser og lignende.

Føler vel at jeg har tatt i bruk mye av kunnskapen og informasjonen i mitt fysiske liv og er til en viss grad alltid «på» da det er vanskelig å slukke helt – ting og refleksjoner går liksom mer og mer automatisk. Er det uønskede hendelser i drømmene mine så pleier jeg vanligvis å ta tak i det påfølgende dag og få ordnet det hvis ikke hoper det seg bare opp og det blir kanskje ekstra tungt å komme i gang i neste seremoni.
I møte med mennesker så oppfattes jeg nok som en sosial fyr – men har kanskje litt lite å bidra med hvis samtalen handler om Paradise Hotel eller noe sånt tv greier. Sporer samtalen derimot over på hvordan den vestlige kulturen bokstavelig talt gjør folk i vesten syke så har jeg derimot mer å bidra med. Jeg liker forøvrig å møte mennesker – og selv om det i enkelte situasjoner er uunngåelig å få glimt av folk sine utfordringer eller ting som virker i litt ubalanse så opptrer jeg normalt og folkelig og gjør det jeg kan for å respektere folk sine grenser og livsstiler.

Pleier vanligvis ikke å dele noe om plantene med vanlige folk. Hadde nok mer trang til dette før men har heldigvis modnet på dette området. Er vel fort gjort at noe som har hatt en betydningsfull effekt i ens liv fører til nyfrelste tilstander hvor en tror at hvis bare samme ting blir gjort av alle andre i verden så vil alt bli så bra. Føler ihvertfall at dette ofte er tilfelle både hva gjelder psykedelisk, religioner eller ulike tilnærminger til livet.
Har vel også funnet ut med tiden at jo mer jeg lærer jo mer ser jeg hvor lite jeg vet – og jo mindre vil folk forstå det jeg eventuelt prøver å si uansett. I tillegg er det også direkte info og situasjoner fra plantene som jeg oppfatter ikke skal deles med hvem som helst av forskjellige årsaker.

Jeg er også nokså bevisst på at det jeg driver med kan oppfattes som nokså ekstremt, spesielt og uvanlig – og det er det jo. Uvanlig i den forstand at det er få som driver med det, spesielt i den forstand at det, slik jeg har sett, for eksempel kan bidra som behandlingsmetode i situasjoner hvor lite annet strekker til, og ekstremt i den forstand at det innebærer mye personlig ofring både av komfort, sosial liv, personlige forhold, penger og tid.
Som nevnt i tidligere post så er vel det som driver meg mest, ihvertfall akkurat nå, er at jeg forsetter det blir egentlig bare mer interessant med tiden så spennende personlig læring, samtidig som jeg føler at jeg har noe konkret positivt å bidra med i andre sine liv.
Det er stunder hvor jeg ser forandringer i personer som går til behandling i f.eks seremonier som er så nydelige at alt slitet, alt av tid og penger bare er verdt det. Det gjør ihvertfall noe med meg når jeg ser folk som sliter får det bedre – og jeg må vel innrømme at jeg får en hel del mer utav det enn å levere nok en rapport på jobb som kan spare et par millioner i driftsutgifter for våre aksjonærer.

Stunder med størst betydning har åpenbart vært når familievenner eller nære venner opplever forbedring i sine liv– men gleden er også enorm for mennesker jeg nettopp har blitt kjent med gjennom dette arbeidet. F. Eks de to som var i ferd med å avslutte forhold som en stund etter behandling holder videre sammen og gifter seg og nå noen år senere nå har fått barn og man ser på begge partene at de har begge fått et bedre liv sammen og hjulpet hverandre til mer konstruktive valg. Eller han som har vært inn og ut av institusjoner på grunn av sorg men stanger på sted og hvil etter sønnen sitt selvmord og som etter noen behandlinger endelig klarer å sove gjennom nettene og du ser personen begynner med et konstruktivt engasjement i livet igjen fordi livsgnisten har begynt å komme tilbake. Eller det er han som har slitt med alkohol i flere tiår som etter flere måneder med behandling nå har vært edru i flere år. Eller kanskje hun som sårt trengte en påminnelse og personlig opplevelse av at det er mer mellom himmel og jord enn jobben og karrieren.
Det oppleves som meningsfylt å kunne bidra på denne måten i tillegg er det også spennende med litt utfordringer. En del av de som oppsøker meg kommer kanskje på grunn av at systemet enten ikke har mer å tilby – eller fordi de ikke resonnerer med den behandling som kan tilbys.
Paradoksalt nok må jeg jo innrømme at det er et snev av takknemlighet til at systemet har såpass mye rom for forbedring og at kulturen vår er slik den er – det gir meg jo mulighet til å drive på med det jeg ønsker mer og mer. Spøk til side så ville jeg jo selvsagt at systemet skulle vært mer optimalt og vår kultur helsefremmende men samtidig ser jeg på meg selv som både en del av løsningen og problemet – systemet er ikke der ute, jeg er like mye en del av det selv så jeg gjør det jeg kan på den måten jeg kan best.

I det store og det hele oppfatter jeg vel en mye mer ro generelt over livet nå enn før– men så er jeg fremdeles et lite barn i planteverdenen og hvem vet hva som vil skje med tiden.
Gir livet meg mulighet til å fortsette i samme spor som nå og med mer og mer tid til planter og dietter så kan jeg forhåpentligvis ende opp til å kunne være en konstruktiv bidragsyter på fulltid for mennesker som ikke finner fremgang andre behandlingsformer.
Samtidig kjenner jeg at det i perioder kan bli mer og mer krevende. Denne type behandling er nokså fjernt for de fleste vestlige så det er store kulturelle broer som må bygges og vedlikeholdes i hvert enkelttilfelle. Siden bruk av ayahuasca i praksis er uregulert er det beklageligvis mange cowboyer som holder seremonier rundt forbi så jeg opplever jo å se og høre mye galskap fra folk som oppsøker meg gjerne fordi det har gått galt og de har blitt verre etter å ha deltatt på seremoni hos andre. Kunne vel egentlig skrevet en bok om dette emnet i seg selv men får ta det en annen gang.

Med tiden så ser jeg også at plantediettene går dypere og plantene krever mer av både tid og tilstedeværelse. Jo mer tid en bruker jo mer sensitiv og jo sterkere forbindelse får en med planter. Et eksempel kan for eksempel være la oss si en plante som jeg enkelt kunne benytte i form av plantebad for en del år siden uten at det hadde noen stor innvirkning på meg i seremonier. Bruker jeg samme plante nå, på samme måte, har den store innvirkninger ikke bare på meg i seremonien og min transe – men ser at det også påvirker andre i seremonien. I tillegg er planten dominerende mye tilstede i drømmene i gjerne flere uker.
Dette er på godt og vondt. Konsekvensene av feil blir større, og det som jeg driver med innebærer blant annet helsemessige risikoer for meg selv, – men det er også mer potensial for konstruktiv utvikling eller forandring for meg selv eller andre.