Dette innlegget vil være til interesse for de som er interessert i psykedelisk, spiritualitet, helbredelse, realiteten og til de som ønsker et bedre liv.
Jeg skriver dette innlegget for å fortelle om at jeg har funnet en vei i livet som jeg tror er rett, og som jeg tror at andre også vil ha glede av å finne. Jeg skriver også innlegget for å advare.
Alt jeg skriver kan være feil, men jeg skriver det jeg føler er rett på dette stadiet. Alt jeg skriver er hovedsakelig basert på:
- samtaler med shamaner som har drevet med helbredelse hele sine liv
- samtaler med personer i lignende livssituasjoner som meg
- samtaler med shamaner som nettopp er ”utdannet”
- hva jeg har følt og opplevd under ayahuasca seremonier

Jeg har hatt gleden av å tilbringe 3 uker med Shipibo shamaner ved en shamanskole i Pucallpa i Peru. Jeg har møtt 5 maestroer, som alle har god erfaring med helbredelse. De fleste tar ayahuasca 4-5 ganger i uken, den eldste maestroen jeg møtte tok ayahuasca daglig. Pedro, som er lederen for shamanskolen, tok ayahuasca for første gang når han var 8 år.

Bakgrunn:
Kort sagt kom jeg over dette med psykedeliske rusmidler og etterhvert ayahuasca med en ren tilfeldighet. Jeg ble interessert og leste en god del rundt dette, jeg fant etterhvert ut at det beste måtte bare være å reise til Peru og delta i ayahuasca seremonier. Jeg og en kompis reiste ned nå i sommer.

Vi bodde i huset til Pedro. Den første kvelden vi ankom ble vi spurt om vi ville delta i en seremoni. Både jeg og min kompis var svært nervøse, ettersom vi hadde sett diverse dokumentarer og lest diverse erfaringer som var veldig ekstreme. Et eksempel er dokumentaren om Blue Morpho senteret, hvor seremoniene virker ganske ekstreme med mye spying, gråting, og skremmende opplevelser etc.

Etter å ha drukket ayahuascaen vi ble gitt,(kanskje 2-3 cl) skjedde det ikke så veldig mye. Etterhvert begynte maestroene å synge icaroer, og fremdeles skjedde ingenting. (Her er forresten et klipp på youtube med shipibo icaroer: http://www.youtube.com/watch?v=D-kp4MJyxr4 )
Jeg var usikker på om jeg skulle ha øynene oppe, skulle jeg ha dem lukket, måtte jeg tenke på noe spesielt, osv osv. Jeg ble etterhvert veldig frustrert, og trodde det hele bare var noe bullshit. Jeg hadde forventninger til at noe mer skulle skje. Etter en stund så kom Pedro bort og satte seg foran meg. Han begynte å synge på en icaro, og han sang veldig høyt og ”kraftig”. Etter kanskje et par minutter så kjente jeg noe rart i kroppen, jeg visste ikke var det var, men jeg begynte å gråte, og jeg kjente sterker krefter inni meg. Jeg gråt ganske kraftig, en god stund. Til å begynne med visste jeg ikke en gang hvorfor jeg gråt, men etterhvert kom det frem en personlig årsak som gjorde at det gikk opp for meg hvorfor jeg gråt. Midt innimellom alt gråtingen var jeg også flau, det var kanskje totalt et titalls personer i rommet, 3-4 av dem var maestroer. Pedro fortalte meg at jeg ikke måtte skamme meg over gråtingen, han forklarte at det var en del av prosessen, og at ayahuasca gjør deg sensitiv. Når jeg følte at gråtingen kom til en slutt, så en annen maestro bort og satte seg foran meg. Hans icaro gjorde meg umiddelbart veldig glad, jeg følte meg lettet, og overrasket, og jeg fikk det for meg at disse folkene vet hva de gjør.

Under oppholdet følgte vi en diett etter instruksjoner fra Pedro, siden mat var inkludert i oppholdet var det ikke så vanskelig, vi spiste bare det vi fikk, enkelt og greit. Jeg kjenner ikke til alle detaljene for dietten, men hovedsaklig var det ingenting sex (eller masturbering), ingenting sterkt (sterkt krydret), ikke større mengder salt eller sukker, og ingenting gris. Vanligvis bestod et måltid av f. eks fisk og banan, og vi hadde vel fisk nesten daglig. På vanlige dager hadde vi to måltid, på dager med seremonier hadde vi kun et måltid, vanligvis rundt kl 13 om dagen, og seremoniene startet i 22 tiden om kvelden. Slik jeg forstod det var det viktig at magen var tom under seremonien, for å unngå kvalme og andre problemer ved inntaket av selve ayahuascaen.

Etter noen dager i Pucallpa tok vi turen ut i jungelen. Etter 6 timer med båt fra Pucallpa kom vi til en liten landsby, og vi oppholdt oss ca 30 min gange fra denne landsbyen rett ved en liten innsjø. Vi hadde med oss ris og diverse annen mat, men mye ble plukket/hentet fra jungelen daglig. Vi hadde fisk hver dag, fisk fra innsjøen. Det var ingenting rent vann, ingenting strøm, og vi bodde i stråhytter, stråhytter som også huset taranteller. Heldigvis hadde vi med oss myggnett som vi sov i. Ute i jungelen ble dietten steppet opp litt, og vi inntok diverse planter som renset oss. Piñon Colorado var navnet på en av plantene som ble brukt, denne planten er også en teacher-plante slik som ayahuasca, og den brukes blant annet for detox.
(Hvis noen ønsker mer info om akkurat denne planten så har jeg litt notater fra en av maestroene som jeg kan dele hvis det er ønskelig).
Effekten av piñon er blant annet ganske kraftig diarè som varer i noen timer. Etter renselsen hadde roet seg følte jeg meg mye renere, og både jeg og kompisen min opplevde i ettertid veldig livlige og kraftige drømmer, som også er en vanlig effekt.

En annen spesiell ting vi gjorde var å dusje/bade med planter. Du vasker deg i diverse planter som har en sterk aroma, og du kan ikke bruke såpe/shampo/deodorant når du gjør dette. Plantene trekker inn i huden din, og du lukter faktisk godt, men plantene har også en funksjon. I begynnelsen er plantebadene fylt med planter som beskytter deg, etter hvert kan du bruke planter som har andre funksjoner. Jeg ble fortalt at plantebad før ayahuasca seremonier er nesten som å kle seg opp i sine beste klær før en kveld på byen, men plantebad er også viktige, og det er vanlig med plantebad 12 dager på rad.

Seremoniene ute i jungelen var ikke så spesielle for min del. Kompisen min spydde veldig mye under en seremoni, og den ene maestroen som var med oss (var 3-4 stykker med oss) spydde for kompisen min. Maestroen sang for kompisen min, og rett etterpå gikk maestroen ut og spydde, når han spydde kjente kompisen min en veldig merkbar forbedring, han kjente at noe forsvant fra ham. Dagen etterpå spurte vi maestroen hvorfor han spydde, da forklarte han at han hadde tatt bad stuff, evil spirits, fra kompisen min og spydd det ut for han fordi kompisen min ikke hadde klart det alene. Dette med at de spyr for deg var også tilfeller som skjedde flere ganger.
Jeg merket som sagt ikke så veldig mye under seremoniene i jungelen, men jeg begynte å se ting, rare mønstre, men de var mørke og ikke så tydelige.
Vi ble i jungelen i ca. 10 dager, og måtte returnere litt tidligere enn planlagt pga mye regn. Takene på stråhyttene var nemlig ikke helt tette, og det var mye stress hvis det regnet om nettene, i tillegg var det faktisk litt kaldt også.

Når vi kom tilbake til Pucallpa husker jeg en seremoni spesielt godt. Den ble ledet av en ny og en eldre maestro, den eldste jeg møtte. Seremonien var veldig intim, to maestroer, og 4 deltakere, der 2 av deltakerne hadde relativt mye erfaring. Den gamle maestroen icaroet for Pedro, og jeg fikk inntrykket av at han helbredet han, eller hjalp han med noe. Etter en liten stund begynte jeg å få ubehagelige visjoner, jeg opplevde ondskap, ondskap i en veldig sterk og vanvittig skremmende form. Jeg var vanvittig redd, og det var også fysisk veldig ubehagelig. Jeg hadde noe i magen, og jeg klarte ikke å håndtere det, jeg klarte ikke å si ifra om det, jeg klarte ikke å flykte fra det. På dette tidspunktet spurte Pedro hvordan jeg hadde det. Jeg klarte å presse fram et "bad". Litt etter dette forsvant alt det vonde, og han spurte igjen, hvordan har du det nå da, og jeg svarte at nå var det borte.

Litt senere fikk jeg beskjed om å sette meg foran den gamle maestroen, og han begynte og icaroe til meg. Jeg kjente etter hvert en stor glede, fred og kjærlighet inni meg. Når disse følelsene var på topp smilte den gamle maestroen til meg og sa 'hvordan kjenner du deg nå da?' Jeg fortalte han hva jeg følte, og han bare gliste og lo litt når jeg fortalte det til han. Jeg fikk inntrykk av at han visste alt hva som skjedde, og at gliset var et slags "ja jeg vet, det var det jeg fremkalte i deg".

Dagen etterpå ble jeg fortalt at grunnen til at jeg ikke hadde så sterke visions var fordi at jeg hadde tatt noen veldig sterke piller eller en medisin når jeg var yngre. Jeg tenkte umiddelbart på den harde roaccutan kuren som jeg tok for noen år siden, og regner med at det er denne de snakker om. Jeg har fått instruksjoner om hvilke planter jeg skal ta her i Norge for å få fjernet dette helt fra kroppen.

På dette stadiet begynte seremoniene å bli bedre og bedre, og jeg kjente veldig mye gode følelser. Den nest siste seremonien jeg hadde kom Pedro bort til meg og satte seg ned foran meg, han så på meg, men sang ikke noen icaro. Etter en stund sa han, "Du har ingen tvil lenger, gratulerer. Nå skal jeg gjøre noe spesielt med deg". Han begynte med en icaro, og gode følelser begynte å strømme, følelser av glede, selvtillit, styrke, fred og kjærlighet. Han klappet meg på hodet når han var ferdig og synge, og begynte å fortelle litt. Han lo og fortalte at jeg hadde en marihuana plante voksende inni meg, den hadde han fjernet. Han fortalte at han hadde plassert et lys inni meg, og han hadde "lukket" meg igjen slik at jeg var beskyttet. Han fortalte meg også at nå var jeg veldig balansert, balansert i hode.

Dagen etter merket jeg at for første gang hadde jeg ikke lyst på god grønt. På veien hjem fra Peru måtte vi vente 6 timer i Amsterdam. Frem til dette tidspunktet hadde jeg gledet meg veldig til disse timene fordi jeg skulle røyke noe god grønt i Amsterdam. Jeg forstod at cannabis var noe som kunne hadde tilført kaos i livet mitt fordi jeg ikke har hatt peiling på hva det er, eller hvordan det skal brukes skikkelig. Marihuana er en spirit, akkurat som ayahuasca, og rus med spirits uten en shaman tilstede er nytteløst i det lange løp, det skaper kaos, ikke harmoni. Shamanene var veldig bastante på at all rus med planter må kun skje med en guide tilstede.

Den siste seremonien jeg hadde var helt ekstrem, den var bedre enn alle de forrige til sammen. Jeg fikk et shotglass med ayahuasca, akkurat som jeg hadde gjort de siste seremoniene, men jeg har mistanke om at ayahuascaen var litt sterkere enn før. Jeg hadde sterke visjoner, jeg så plante spiritsene, jeg elsket dem, de elsket meg, vi var på lag. De elsket meg så mye at jeg gråt av glede (noe jeg aldri tidligere har gjort i mitt liv). Jeg kunne kommunisere med dem, og jeg fikk svar på spørsmål. Jeg innså at jeg var som et barn, og en ny verden stod foran meg, jeg hadde lite til ingen forståelse, men jeg var ikke forvirret, jeg hadde bare lite kunnskap og forståelse av denne andre verdenen. Spørsmålene raste gjennom hodet, om hvorfor ditt og hvorfor datt. Hvorfor man ikke kan ha sex under diett, hvorfor man ikke kan spise gris, vil kampen mellom ondt og godt, kaos og harmoni, noen gang ende? Kan det onde bli konvertert til det gode? Kan det gode drepe det onde? osv osv. Denne seremonien var veldig kraftig for meg, og jeg opplevde også ting som jeg ikke en gang orker å gjøre et forsøk på å forklare.


Jeg føler meg veldig forandret. Jeg har blitt bevist gang på gang at disse maestroene virkelig vet hva de driver med. De vet vanvittig mye, og jeg har inntrykk av at de vet hva som vil skje med hver enkelt under seremoniene.
For eksempel; I slutten av den siste seremonien satte han eldste maestroen og Pedro seg foran meg, kompisen min, og en fra England, som i fjor ble utdannet til shaman (6 måneder). Pedro sa til kompisen min, "følg med nå". Begge maestroene begynte med kraftige icaroer, og helt plutselig, spydde han fra England. Men det var ikke kun spying, det var et hyl jeg aldri har hørt maken til. Han brakk seg, og helt ekstreme hyl kom ut sammen med spye. Jeg skvatt veldig, og ble litt sjokkert. Jeg hadde trodd at denne personen hadde "kontroll", og hadde ikke forventet noe så brutalt hos denne personen. Han fra England fortalte etterpå at han aldri hadde spydd før, og at dette var det kraftigste han hadde opplevd. I ettertid kom det også frem at Pedro visste at dette kom til å skje, han hadde sett at det var noe inni han som måtte ut før seremonien begynte.

Kort sagt tok jeg veldig feil av og om ayahuasca, og hele tradisjonen og prosessen rundt dette. Jeg hadde lest en del på nettet og følte jeg hadde et greit inntrykk av det før jeg reiste ned, men jeg tok kraftig feil. Mye av det som står på nettet er feil, flere dokumentarer gir et litt feil bilde, etter min mening. Mye av grunnen til alt feilinformasjonen er at det er big business med ayahuasca. Vi fortalte en del til han fra England og til Pedro om det inntrykket vi hadde hatt på forhånd. Vi viste dem deler av dokumentaren om Blue Morpho, og fortalte en del hva shamanen i den filmen hadde sagt. De bare ristet på hodet, og kommenterte i løpet av filmen at "det er teater", og han amerikanske shamanen er gal.

En helbredelsesprosess trenger ikke være så ekstrem som det gjerne blir fremstilt. Det er viktig å ta i bruk andre planter enn kun ayahuasca, for helbredelse med kun ayahuasca er veldig ekstremt og ubehagelig. Jeg spydde for eksempel ingenting i løpet av de kanskje 10 seremoniene jeg hadde, men til tider hadde jeg diaré under og etter seremoniene. Han fra England var praktisk talt utdannet shaman, han spydde ikke før nå, 1 år etter han ble shaman.

Jeg forventet å se ting under ayahuasca seremoniene, dette er en forventning mange vestlige har. Folk har gjerne erfaring med salvia, sopp, eller LSD, og forventer en ekstrem trip uten like under ayahuasca. Det er helt feil forventning etter min mening. I tillegg er alle forskjellige, og det er mange faktorer som spiller inn for om du komme til å se ting eller ikke.
Når du først ser noe er det viktig at det er klart, og gir mening. For at det skal være klart og gi mening må du være renset og balansert. Selvfølgelig, det er spennende å se masse rare farger, former, figurer, men det handler ikke om kun det, dette handler om så vanvittig mye mer. Hvis du blir for opphengt i disse mønstrene og "stanser" på dette stadiet, så får man ikke utnyttet det uendelige potensialet. Man "vokser" liksom ikke opp, og bare forblir et barn som blir fascinert og som ikke kan utrette noe betydningsfullt.