Forord
Denne turen tok sted 17 Mai 2019.
Av diverse årsaker var jeg i tvil på om jeg ville gå offentlig med denne historien ettersom den tar en stygg vending mot slutten. Vet ikke om jeg er årsaken til at det endte som det endte eller om det lå i luften. Eneste jeg vet er at jeg aldri igjen kommer til å trippe med folk jeg ikke kjenner. Konstaterer dog at jeg ikke hadde et snev av peiling på at en av de involverte tidligere har hvert innlagt på mentalsykehus og har historie med psykoseanfall.

Setting
Meg, Jonny, Atle og Ida på syretur i Oslo. For the sake of clarity.. Disse navnene er fiksjonell, ikke det de heter i virkeligheten. Jonny var involvert i min forrige trip-rapport som er å finne på forumet. Vi har siden utviklet god kontakt og jeg snakker med han på daglig basis. Ida møtte jeg på internett for 5 år siden og dette var første gang vi møttes face to face Og siste... Atle er hennes "gay-friend" om du vil, hadde ingen bekjennskap til før denne turen men vi hadde overraskende god kjemi. Ikke tolk dette feil, er hetereofil. Men vi har tydeligvis samme film og musikksmak så vi fant raskt tonen. Var for så vidt hans leilighet trippen tok sted i, og det var han som skaffet stashet.

Før turen
Det hele startet en dag i Mai med en Skype samtale med Jonny og Ida, vi diskuterte en potensiell syretur i nærmeste fremtid. Ida var ivrig etter å møte oss men hun kunne ikke ta turen til vestlandet grunnet stram økonomi, så det ble til at vi turet til Oslo. Hun informerte oss også om denne berryktede Atle som hadde noen kontakter i Oslo området som kunne skaffe syre. Vi kunne ikke avslå tilbudet så det ble til at vi tok turen over med tog 15 Mai. Må forresten nevne at jeg på daværende tidspunkt jobbet på sfo, og jeg var tydeligvis pliktbundet på store dager som 17 Mai og dette medførte innkallelse som loddselger. Da jeg ble fortalt at dette var obligatorisk med mindre jeg hadde gyldig fraværsgrunn ble jeg en smule skrekkslagen. Etter litt research fant jeg ut at reise var gyldig fraværsgrunn, med begrunnelse: "Skal til Oslo en tur for å feire 17 Mai med slektninger" var jeg off the hook. Liten hvit løgn er godt for sjela! Togturen fra Bergen til Oslo var noe dårlig planlagt fra Jonny sin side som ikke hadde bestilt billett i forkant. Han var også en smule pissed over at jeg hadde tilgang til honør rabatt mens han var nødt til å betale full pris, så han bestemte seg for å improvisere. Vi ble enig om at jeg var mentalt tilbakestående og Jonny var min ledsager, så han måtte jo selvsagt få ledsager-rabatt. Kom ikke til enighet med damen i billettluken, hun nektet pent å gi han rabatt med mindre han kunne bevise at han var min ledsager. Før Jonny sa til dama i billettluken, og jeg siterer: "Neivel, da etterlater jeg han her så får du ta deg av han. Ha det bra!".. Enda gøyere ble det da jeg svarte tilbake: "NEEEI, IKKE GÅ FRA MEG!!" med mest mulig retardert stemme... Kort å greit, NSB ville ikke sitte barnevakt så vi fikk innvilget honør-billetter. Dere skal få lov til å moralpreke meg for denne hehe. På toget støtet vi på to polakker som var svært ivrig etter kulturutveksling. Lite visste vel jeg at The Witcher spillserien er basert på Polske noveller.. Legg merke til at dette var før lansering av Netflix serien. Hadde tilfeldigvis med oss en Vikingfjord på toget som vi gjorde en drikkelek ut av. Meg og Jonny sa setninger på norsk og polakkene sa setninger på polsk. Hvis vi ikke klarte oversette det til engelsk måtte vi drikke.. Flasken forsvant på under 10 minutter.

Vi kom oss omsider frem til Oslo S hvor Atle og Ida plukket oss opp. Vi tok oss en tur på kino og spilte noen runder med bowling før vi ankom hybelen til Atle, var relativt sent på kveld og vi var utslitt etter en lang togtur så vi hoppet rett til køys for å lade opp til morgendagens oppgjør.

17 Mai - Turen begynner

Ble positivt overrasket da jeg våknet opp til tildekket frokostbord med ferskpresset appelsinjuice, egg og bacon og diverse andre goder. Atle var opptatt av å gi oss et godt utgangspunkt før vi gikk løs på syren, han har noen turer på nakken og vet hvor viktig settingen er. Etter et solid måltid og innkjøp fra lokalbutikken bestående av ostepop, potetskruer, Freia melkesjokolade og litt kullsyrholdig leskedrikk bestemte vi oss for å konsumere sukkerbiten. Ifølge dealeren skulle disse sukkerbitene tilsvare 200ug, men jeg er 100% sikker på at min var overdryppa. Anyways... Etter konsumering satt vi på spotify mens venteleken pågikk. Effektene begynte å snike seg innpå meg, reagerte sterkere på temperatur og musikken ble stadig mer intens. Kjente litt kribling i kroppen, uten at mine trippepartnere følte det samme. Det hadde ikke gått stort mer enn 30 minutter og det var enda for tidlig mente de. Jeg trodde først det var placebo, men det var nok en indikasjon på at dosen jeg tok var noe større enn planlagt. Etter litt kakling om alt og ingenting tok vi oss en tur ut for å observere naturen. Den har aldri sett vakrere ut. Har aldri grønnere gress i mitt liv og solen skinte over Oslo by. Var i overkant mange folk ute i gatene denne dagen, folk smilte og var glad og var glad mens de veivet med det norske flagg. Atle hadde en litt spøkefull tone angående finværet, han mente det sikkert var en fantastisk avveksling fra vestlandet hvor det regner 8 dager i uka. Vi kjente oss selvsagt ikke igjen i denne påstanden, er bare en myte at det regner på vestlandet.. Kun sol der sa vi, det er og blir et udiskutabelt faktum!!

Omtrent da vi fyrte opp en sigarett fikk jeg en merkelig oppfatning av virkeligheten. Forbipasserende mennesker så rett og slett ut som anime karakterer. Begynte å lure på hva jeg egentlig hadde fått i meg, reagerer vanligvis aldri så sterkt på syre. Jonny og Atle reagerte ikke like sterkt som jeg gjorde, noe jeg synes var merkelig ettersom jeg generelt har høy toleranse. Konstaterer at jeg storsett hadde kontroll, var langt unna panikanfall eller lignende. Var mer fascinerende enn noe annet. Effektene ble stadig mer intens og vi var langt unna peak, hadde en gøy tur i vente tenkte jeg. Vi rotet oss omsider inn igjen i hybelen hvor Ida av en eller annen grunn satt å glante på Kardashians. Vanligvis ville jeg blitt forbanna over dette. Jeg HATER dette forp....programmet for alt det er verdt. Men nå føltes det helt greit, som om denne Kardashian familien bare var en av mange brikker som utgjør menneskeheten. Etter hvert begynte det å gå noe rundt for meg, alt jeg så på tv skjermen ble omformert, som om hele trynet til plastikkdukken som er Kim Kardashian gikk i oppløsning. Vi var ca 2 og en halv time inn i trippen nå, mine partnere merket effektene uten tvil men ikke i nærheten av samme grad som meg. Alt rundt oss hadde puls, som om sofaen var i live og prøvde å fortelle oss noe. Og det var her ting begynte å bli sånn passe awkward, jeg var oppegående nok til å forstå hva som skjedde. Jeg var jo tross alt på syretur, klarte fint å skille min nye virkelighetsoppfatning fra den faktiske virkelighet. Forstod at dette ikke var "virkelig" om du vil. Ida derimot fikk det for seg at hun var i en Disney film, hun begynte å snakke om engler og alver som om de faktisk eksisterer. Prøvde å motargumentere med at dette var overtro, mer passende for unger som fortsatt tror på tanfeen og julenissen. Hun mente jeg var trangsynt og kynisk. Så lenge troen var sterk nok kunne ingen argument endre hennes tro. Følte tannfe argumentet mitt var bra nok til å legge diskusjonen død, men hun stod tydeligvis på sitt. Jeg skiftet så fokus over til Atle hvor vi snakket om Tarantino sin kommende film, vi hadde begge store forventninger. Men klarte ikke helt å henge med i samtalen, for mye som skjedde på en og samme gang.

En ting jeg heller ikke registrerte var at Ida ble grovt fornærmet over min påstand om at alver og engler ikke eksisterer før hun ble vokal og sa det rett ut. Hun mente jeg burde skjønt det ut ifra konteksten, siden hun tydeligvis hadde sett på meg i 10 strake minutter med alvorlig blikk uten å si ett eneste ord. Ifølge hun var jeg direkte hensynsløs. Forsvarte meg selv med at jeg ikke kan lese tanker og at hun ikke hadde grunn til å føle seg fornærmet. Uansett hvor høy vi var, uansett hvor vanskelig det er å skille mellom virkelighet og trippeland er jeg fortsatt jordnær nok til å ikke tro på eventyrfortellinger. Hun mente jeg bevisst gikk inn for å ødelegge trippen for alle andre, hun gjorde en stor feil med å invitere meg osv..

Og det var nå det begynte å bli ukomfortabelt. Har noen syreturer på nakken men har aldri opplevd å bli kjeftet på uten grunn. Jeg visste virkelig ikke hva det var jeg gjorde galt. Til dags dato vet jeg enda ikke hva det var jeg gjorde galt. Eneste jeg gjorde var å fortelle sannheten trossalt. Atle og Jonny var stortsett helt nøytral, de hadde absolutt ingen innspill å komme med. Og mens Ida fortsatte å kjefte gikk det for alvor rundt for meg. Jeg fikk flashbacks fra barneskolen hvor jeg gjorde noe galt og læreren prøvde å få skikk på meg. I mitt hode var jeg en 9 år gammel unge og Ida var læreren. Jeg havnet i det jeg vil betrakte som en transe. Var mer eller mindre i peak tilstand og jeg var ikke i stand til å kommunisere med noen. Jeg var rett og slett på en annen planet. Hele verden gikk i oppløsning, hadde du spurt meg hva jeg heter der og da kunne jeg ikke svart på det. Jeg var fortsatt bevisst på at jeg ikke var alene i leiligheten tho. Den var okkupert av tre folk jeg ikke kjente. Stolte ikke på dem i det hele tatt og jeg ville egentlig bare være alene, men klarte ikke navigere meg ut av stua. I denne alternative virkeligheten visste ikke hvor jeg var i det hele tatt. Det visuelle ble stadig sterkere, hva jeg så da det var på sitt mest intense kan ikke beskrives med ord, da jeg ikke har sett noe lignende før. Beste måten jeg kan beskrive det på er "Geometrisk Berg og Dalbane". Jeg hadde ingen kontroll over mine tanker eller omgivelser. Kunne ikke prosessere en eneste klar tanke annet enn at disse folkene ville meg vondt. Fikk beskjed i etterkant at jeg var stille og rolig gjennom hele prosessen. Ingen tegn til uro eller lignende. Hadde for det meste bare lagt flat på sofaen uten å lage en lyd. En ting jeg husker spesifikt ( Kan ha hvert innbilt ) var at jeg hørte Bakgrunnsmusikken fra Løvenes Konge på høyttaleren. Omtrent da musikken begynte å spille ble trkket lettet. Men om dette var en forbedring eller ikke er det vanskelig å svare på.Jeg følte verken sorg, glede, ubehag, redsel eller noe som helst egentlig. Det som definerer meg som person var plutselig borte. Vet ikke om dette kan tolkes som ego-død eller lignende. En tanke jeg hadde i bakhodet gjennom hele trippen tho... Jeg visste på ett eller flere plan at jeg trippet, dette var ikke permanent og før eller senere ville det ta slutt. Og en annen tanke som preget meg og gikk i loop gjennom hele peak tilstanden var flashbacks fra barneskolen, vet ikke hva læreren/Ida prøvde å fortelle meg men hun var IKKE glad.

Omtrent 7-8 timer inn i trippen var den mest intense delen forbi. Jeg var i ferd med å lande og jeg ble stadig mer klar i hodet. Det eneste jeg satt med til ettertanke var en space følelse, ikke redsel eller frykt.. Bare spaced. Litt vanskelig å forklare. Atle satt på noe kaffe, tror han spurte meg minst 10 ganger om jeg ville ha en kopp. Kunne ikke avgi noe klart svar, jeg var i min helt egen verden. Vet ikke om jeg likte det jeg opplevde eller om jeg mislikte det. Er helt umulig å sette ord på opplevelsen jeg hadde. Ble fortalt av Jonny at han ved flere anledninger prøvde å få kontant med meg, men var tydeligvis helt ute. Sukkerbiten var rett og slett overdryppa, de tre andre fikk ikke i nærheten av samme reaksjon som meg. De var både fysisk og psykisk til stede gjennom hele turen.