Om det bør være lovlig å tilby slike tester i Norge er nå en sak. En helt annen er om det er noe poeng å teste seg. Dernest kan man diskutere om det er trygt (datasikkerhet, hvem eier informasjonen om deg) og om det faktisk kan ha noen uheldige bivirkninger.

Når det gjelder om det er noe poeng med slike tester, så er svaret et klart nei. For at en slik test skal noe for seg må den for det første kunne gi en klar pekepinn på sykdom. Hvis det er tilfellet så må det finnes behandling for sykdommen som kan settes i gang før sykdommen debuterer.

Dagens tester kan i all hovedsak si noe om øket risiko for forskjellige tilstander/syldommer. Det være seg hjerteproblemer, forskjellige krefttyper osv. Problemet er at testene er usikre. De ser etter noen markører som ser ut til å være assosiert med den eller den sykdommen. Problemet er at ikke alle som har denne markøren blir syke og sjansen for å evt utvikle sykdommen er bare større enn for de som ikke har markøren. Det hjelper deg ingenting. Det du foretar deg i livet vil være svært mye viktigere. Røyk, alkohol, kosthold, fysisk aktivitet og stress er mye viktigere faktorer. Du kan ikke på noen måte si at «ok, jeg har ikke den markøren - da kan jeg slippe meg litt mer løs». Det er helt verdiløs informasjon.

Så er det noen tester som kan gi definitive svar. Problemet er at dette er sykdommer uten behandlingsalternativer. Huntingtons for eksempel. En forferdelig nevrologisk sykdom med dødelig utfall. Den kan komme når du er 30. Eller kanskje det drøyer til 40. Eller 50. Hvorfor vil man vite om noe slikt? Hva gjør det med livet å gå å vente på at det smeller?

Dette siste er en av de uheldige «bivirkningene» jeg tenker på. Men det er flere. Alle disse svarene (som egentlig sier null og niks) som kommer har en tendens til å skape unødig uro. Foruten at det kan være personlig tungt, så tar man gjerne turen innom helsevesenet med sine bekymringer. Og belaster dette helt uten grunn. Det er altså også et samfunnsøkonomisk aspekt her. Siden folk ikke har kompetanse til å vurdere svarene selv, så kan man også tenke seg at det gir en falsk trygghet slik at man feks oppdager sykdom (som altså like gjerne kan dukke opp om du tester «negativt») for sent.

Så var det om det er trygt. Slike tester gir svært sensitive data. Føler du deg trygg på at en kommersiell aktør på andre siden av verden har god nok datasikkerhet? Føler du deg trygg på at data ikke selges videre? At prøven destrueres og ikke kan brukes til ytterligere testing (man kan kartlegge hele genomet ditt, data som en gang i framtiden kan si ALT om deg)? I dag kan man gjerne si at «neida, her i Norge er forsikringsselskapene og potensielle framtidige arbeidsgivere fornuftige», men verden er i rask utvikling og ingen vet hvordan ståa er om 20 eller 30 år.

Forskerne har bare så vidt begynt å forstå hvordan genene henger sammen. De aller fleste sykdommer er polygenetiske, og man har bare så vidt begynt å skrape i overflaten av hele sammenhengen. Inntil forskerne vet mer så er det bare tull å ta slike tester. Det gir ingen som helst medisinsk mening å gjennomføre slike tester som undersøker rubbel og bit. Det er på ingen måte helsefremmende. Helsevesenet tilbyr gentester der hvor det er fornuftig og hvor det finnes tester som gir fornuftige svar. På mistanke, familiehistorie osv - det holder i massevis. Så har man hele vepsebolet med datasikkerhet og at det til syvende og sist er det offentlige helsevesenet som må bruke sine begrensede ressurser til å berolige friske mennesker. Jeg synes det er meget fornuftig å bare legge den ballen død ved å gjøre det ulovlig i Norge. Spesielt interesserte kan få det gjort i utlandet via post, men de bør ta seg bryet med å lese nøye igjennom hva man samtykker til når man benytter seg av tjenestene. Og der sparer de ikke på ord, gjerne både juridiske og medisinske termer, an mass.