Tråd: Et paradoks
View Single Post
Jeg ser jo at min argumentasjon her egentlig impliserer at en sammenhengende bevissthet over tid er en illusjon. Opplevelsen av kontinuitet i selvet er kun skapt av at informasjon om fortiden er lagret i den nåtidige bevisstheten, som derfor vil føle at de tidligere versjonene av bevisstheten finnes i ham/henne selv. Men de finnes jo ikke. Jeg, her jeg sitter nå, opplever ikke morgendagen. Men morgendagens jeg vil huske at jeg satt her og drakk kaffe og føle at det var hun som gjorde det.

Høres sært ut, men hvis det ikke finnes en sjel som transcenderer tidsdimensjonen så tror jeg nesten det må være slik.

Sitat av Sky Vis innlegg
Hvis du er enig i at en bevissthet blir destruert uansett, så må du vel være enig i at originalen sin kontinuerlige subjektive opplevelse forsvinner uansett tidspunkt for kopiering/destruksjon. Eller misforstår jeg deg?



Dersom Provo ikke liker kloner og skyter kopien som går ut av maskinen det andre stedet med et dødelig skudd, så har Provo drept kopien, ikke originalen. Det er ganske klart, rett og slett fordi originalen og kopien er to separate og distinkte bevisste vesener. Med andre ord så nei, t1-personen din er ikke drept, men t2-kopi-personen er.
Vis hele sitatet...
Nei, jeg mener at kopien er like mye deg som originalen. Hvis "deg"'et kun består av informasjon og begge innehar samme informasjon, så er begge like mye deg. Hvis en av dem blir drept og en av dem lever, så vil du både bli drept og leve. Spiller ingen rolle hvem av dem som lever. Du får bare en fremtidig versjon av deg selv, og det er jo det vi andre må nøye oss med uansett. Vi får ikke levd ut mer enn en alternativ fremtid.

Hovedproblemet med å bli drept (smertefritt) er jo at du ikke får leve videre, og i dette tilfellet får du leve videre, men et annet sted og med andre atomer..

Sitat av Provo Vis innlegg

Tenk deg følgende: Hva om teleporteringsrommene i hver ende av denne kanalen er identiske? Person A går inn i rommet, stiller seg i apparatet og hører noe brumming. Vedkommende kopieres og kopien, Person B, befinner seg i en fullstendig identisk lik tilstand i et fullstendig identisk likt rom et annet sted i universet, men ingen blir foreløpig drept. (Vi ser bort fra potensielle sommerfugleffekter fra fundamentalt tilfeldige kvantemekaniske hendelser som kan skape divergens mellom opplevelsene til de to.) Tilintetgjørelsen skjer først når originalen går ut av rommet.

Tenk deg så at du befinner deg der at kopieringen er ferdig, og du ser deg rundt i rommet. Det du kan vite, forutsatt at ingenting har gått galt, er at det eksisterer en identisk kopi av deg et sted, og at denne identiske personen vil gjøre og tenke akkurat det samme som deg inntil dere går ut av rommene. Det du ikke kan vite, er om du er Person A eller Person B. Dersom du er Person B, vil du spasere helskinnet ut med et lettelsens sukk. Men dersom du er Person A, vil du opphøre å eksistere i det øyeblikket du går ut døra. Bevisstheten knyttet til hjerneaktiviteten inne i hodet til Person A vil forsvinne, selv om det finnes en Person B som frem til det tidspunktet besitter en bevissthet som er identisk lik i sitt innhold. De to er distinkte selv om de er identisk like. Og viktigst av alt, Person A sitt perspektiv vil være helt likt dersom kopieringen mislykkes og det aldri produseres noen Person B. Og jeg kan ikke se hvordan riktigheten av noe av dette avhenger av om Person A blir tilintetgjort når de går ut dørene eller når de trykker på kopieringsknappen.
Vis hele sitatet...
Denne var litt vrien... mitt argument for at det ikke skjer noe drap er at det ikke finnes en unik bevissthet som blir berøvet sin fremtid. Derfor er det vesentlig at bevissthetene ikke får divergere, for da er det to bevisstheter med rett til å leve.

I dette eksempelet er jeg tilbøyelig til å mene at hvis A og B er identiske, og opplever, tenker og gjør det samme, så ER de den samme. Spørsmålet om de deler hverandres opplevelser er irrelevant, da de har de samme opplevelsene. Med en gang de ikke har det, vil de divergere og bli ulike bevisstheter. Det er også derfor tilintetgjørelsen må være momentan, ellers vil de divergere under dødsprosessen.

Så lenge de har den samme bevisstheten så vil den bevisstheten både bli drept og leve videre. Tror jeg. Dette begynner å bli komplisert...

For å si det slik: Hvis selvet er kun informasjon og ingen informasjon har gått tapt, kan du da si at et selv har blitt borte?

Et spørsmål til, til de av dere som mener kopien er en ny person og ikke en sammenhengende fortsettelse av deg: Hva er det som er nytt? Hvis vi har blitt enige om at atomene ikke spiller noen rolle, det er ingen metafysisk livsgnist eller noe, og oppbygningen og informasjonen er den samme som originalen. Hva er det som er nytt med denne bevisstheten?
Sist endret av entropi; 3. januar 2017 kl. 13:03. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.