Sitat av
D-vitamin
Er jeg problemet? Jeg så det slik, men alt endte i psykisk sykdom. Jeg fikk lov å spise max så mye, reise så lite og shoppe så lite. Man har liksom ikke så mye igjen for det heller når alle rundt deg fortsetter å leve sitt gode liv og bare SIER at de tar hensyn til miljøet.
Jeg er også for at hvert enkelt individ skal få mest godt ut av sitt liv. Men når godhetstyrannene får herje, blir det mer til at alle skal lide for hverandre.
Du skal ha det godt med deg selv og være stødig, så kan du begynne å tenke på å være god mot andre så de kan ta ett valg å fortsette med den gode tonen videre i sitt liv. Det du nevner her er materialisme, noe man lærer fra oppveksten, det med å ikke å ha råd til ferie vært år, leve for å spise og ikke motsatt. Det gir krydder i hverdagen men kanskje ikke det viktigste uten love.