Jeg tror det er lett å si det med mat i magen og ernæringsbehovet dekket, slik vi lever nå. Noe helt annet å forsatt stå for dette når du er radmagra og underernært med døden til følge i nærmeste fremtid. Det kan være vanskelig å forutse sine egne reaksjoner på situasjoner man aldri har vært i før.
For all del, det kan godt hende at det stemmer at du ikke hadde vurdert å spise hunden din under enhver situasjon. Et annet spørsmål er jo om hunden din ville vært like altruistisk som deg eller om den ville blitt mer og mer mannevond når sulten påvirker den i samme grad som deg.