Sitat av
makkamysen
''Jeg tror jeg hater menneskeheten''
Du tror du hater mennesker? Jeg tar dette opp fordi jeg har en ganske så annerledes mening av hva en misantrop er enn den du finner på wikipedia.
Misantropi er hat eller mistro overfor menneskeheten, eller en tendens til å mislike og mistro andre mennesker.
Det eneste jeg kan tenke på når jeg leser, hører eller ser mennesker som sier de hater mennesker er en selvhevdelse av at de er noe mer, forstår eller ser mer enn andre av samme art... Altså ANDRE mennesker.. Jeg kan selvfølgelig ikke endre en definisjon av et ord, men jeg vil gjøre et forsøk likevel....
Det er ikke en misantrop, det er en hater. Og ikke minst, nok en grunn til at det ordet trenger en bedre definisjon. Fra en selverklært misantrop:
Jeg hater ikke andre, jeg vemmes av hva jeg er, jeg vemmes av å befinne meg i min egen kropp, jeg vemmes av å kjenne på de forskjellige følelsene jeg opplever under forskjellige forhold og opplevelser. Jeg vemmes av å observere hvordan kroppen, følelsene, logikken og samspillet mellom de til enhver tid prøver å manipulere omgivelsene og opplevelsene mine til å passe inn i sitt darwinistiske bildet. Jeg vemmes av at motgang, som er helt naturlig og en del av livet, føles altoppslukende, jeg vemmes av at jeg kjenner blodet bruse når jeg ser urettferdighet, jeg vemmes av forelske og kjærlighet når det kun er en paringsdans.
Sitat av
makkamysen
Denne tanken har streifet gjennom skallen på meg utallige mange ganger. Klarer ikke helt å legge det fra meg hvor bedritne vi mennesker egentlig er. Nå tenker jeg ikke generelt på hvordan vi forurenser planeten. Jeg mener om vi egentlig ødelegger noe, så er det våre egne levekår. Planeten og livet forøvrig vil klare seg lenge etter vi er borte.
Ingenting vil klare seg, sola vil slukke, uten tvil, liv på denne planeten vil opphøre, hva så? Hva er det du mener er så viktig med liv? Lidelse?
Sitat av
makkamysen
Det snakkes mye om at vår og den neste generasjonen må redde jorda. Hva har det å si om planeten er inntakt, når det er hos menneskene feiler ligger.
Det har ingenting å si, verken om planeten er intakt eller hvor feilen ligger, hva får deg til å tror at vi er noe mer enn en gjødselbille?
Sitat av
makkamysen
Jorda klarer seg fint den, uansett hva som skjer. Det er vi som må reddes. Jorda har vært gjennom perioder med nær total istid, voldsomme vulkanutbrudd og meteortreff, men livet på jorda finner alltid en vei videre. Ikke alle arter er med videre etter hver store omveltning.
Hvorfor må vi reddes? Skal du redde kreft cellene som har okkupert hjernebarken din? Det er ikke alle organismer som burde reddes, alt liv er meningsløst i det store bildet. Hvorfor er menneskeheten noe å henge seg opp i? Og igjen, selv om mennesket ble bedre så slukker sola.
Sitat av
makkamysen
Hundekjøtt-festivalen som foregår i Yulin i Kina, er et groteskt eksempel på hvordan vi opptrer, behandler forsvarsløse hunder. Hvor de forsvarsløse blir preget av vold, redsel og torturert og i dens siste øyeblikk blir slaktet på alt annet en humane måter. Selv eier jeg en pelsvenn, og hver bidige gang jeg kommer hjem og ser han stå der med en så ekte glede for å se meg så blir jeg påminnet dems levekår nede i Kina og andre land også. Hvor det foregår sulting, vold, og et tydelig preg på at dens liv er mindre verdt enn vårt eget.
Jeg tenker''Hvordan kan noen ha samvittighet til å gjennomføre så barbariske handlinger''?`Hvor er dyrets verdi og velferd? Hvor er den gode menneskeheten oppi alt det elendige?
Vel, det hele startet nok med at mange sultet, og uansett hvor søt hunden din er når du kommer hjem kan det hende du hadde blitt overrasket over hva du kunne funnet på om du var nøden. Og selv om vi har gjort enkelte arter til husdyr så er det selvfølgelig ingen forskjell, teoretisk sett, på å drepe og spise en hund enn det er å drepe og spise en elg. Det er nok ingen i kina som tar med sin 8 år gamle hund for å feire festivalen med å drepe, grille med rosmarin og pepper, sin egen hund.
Sitat av
makkamysen
Selvfølgelig finnes det gode mennesker også. Som jobber mot at dyr skal få et fullverdig liv og taes vare på. Det finnes de som oppriktig bryr seg om andre, viser omsorg og kjærlighet. De som ønsker andre godt, har gode kvaliteter og er genuint et godt menneske. Vi er avhengige av hverandre for å overleve. Så hvorfor er vi så opptatt av å være vellykket hver for oss?
Ellers er det alt for mye egoisme, grådighet, handling etter kun ens eget behov som er sentralt for oss mennesker som dominerer verden på godt og kanskje mest vondt.
Mennesket, som også allerede antydet, slik innrettet at det i tillegg innehar medfødte potensialer for andre og mer konstruktive tanke— og atferdsformer, som evne til empati, altruisme (uselvisk og offervillig holdning og handling overfor andre, det motsatte av egoisme; red. anm.), medfølelse og omsorg for andre mennesker.
Kanskje er disse egenskapene tross alt de mest fundamentale og avgjørende hos oss, da fraværet av dem ville gjøre ethvert samfunn og mellommenneskelig fellesskap umulig – og derfor også menneskets eksistens i seg selv.
Gode mennesker ja, den er fin, hva tror du er grunnen til at noen mennesker er sånn? Heh, altruisme, i ordet betydning er en vits, de som gjør noe for andre er for egen nattesøvn, for all del, ikke misforstå, det er definisjonen av gode mennesker, men ikke tro, for et eneste sekund, at det fins en uselvisk handling, for det er en løgn. Igjen dukker det opp et ord som virkelig burde hatt en annen definisjon enn wikiversjonen:
Altruisme er en etisk doktrine og filosofi som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener en annen eller samfunnet som helhet. Altruismens motpol er egoisme, som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener den som handler.
Neineinei, det finnes ingen motpol til egoisme hva menneske angår, alle våre handlinger er basert på egoisme. Altruisme burde vært beskrevet slik: Altruisme: Når en egoistisk handling tilfeldigvis gagner andre.
Sitat av
makkamysen
Vi er altså en art i verden, og gjør ikke noe som ikke har vært gjort før. Det kan like fullt være dramatisk ødeleggende, det vi gjør – men det er ikke unaturlig. Og det er her vi skal ta tak: Vi endrer verden – vi bør forsøke å endre den mindre – men samtidig trenger vi å se annerledes på naturens reaksjon på våre endringer. Det er disse vi kaller «unaturlige». Naturen rundt oss reagerer imidlertid på dem, slik den alltid har gjort på mer eller mindre dramatiske endringer – den tilpasser seg.
Du snakker som om noe har et mål, hva vet du om hva som er naturlig for verden, så alt dør, noe dreper. Ville det vært ødeleggende for deg og ditt ego at vi, mennesker er det siste leddet i en planets liv? Død er så naturlig som det kan bli.
Sitat av
makkamysen
Spørsmålet jeg nå skal stille – og som har med ulvene og mårhundene i begynnelsen av artikkelen å gjøre – er om vi skal drepe og utrydde de som tilpasser seg? Om vi skal forsøke å holde naturen fanget i en forestilling om hvordan den bør være – eller kanskje en forestilling om hvordan den hadde vært, dersom vi ikke var her? Eller om vi i stedet skal godta at fremtidens natur kommer til å se annerledes ut enn fortidens?
Vi er en del av naturen, kanskje vår natur er annerledes enn mange andre arter, men vi er på ingen måte avkoblet fra den. Har du sett naturprogram i det hele tatt? Hvordan tror du naturen fungerer? Tror du andre arter hadde levd uten lidelse om ikke menneske var tilstede? Ta planter, et veletablert tre vil, uten å nøle, strekke røttene sine bort til sine egne avkom for å hente næring. Drepe sitt eget barn om det kan gi seg selv 1 dag med næring. Null stress.
Sitat av
makkamysen
Buddhistene tror på gjenfødelse. En buddhist mener at du blir født på ny når du dør. Det du gjør i dette livet bestemmer hvordan det neste livet blir. Hvis du lever et dårlig liv nå, hvis du ikke er god i dette livet, vil du få et vanskelig liv i det neste livet ditt. Dette heter loven om karma.
Hva er godt? Hvordan definerer man godt? Jo ut fra følelse, hva vi føler er helt uten betydning, utenfor oss selv. Og igjen ikke misforstå, jeg syns mennesker skal forholde seg til det eneste vi har, en menneskelig forståelse. Å tro at vi kan se utover oss selv er en løgn og i beste fall en illusjon.
Sitat av
makkamysen
1Ingenting varer evig, alle ting forandrer seg. For eksempel kroppen vår. Og en dag skal vi dø.
Takk og lov for det.
Sitat av
makkamysen
2.Mennesket har ikke en fast sjel (sjel er på en måte tankene dine og følelsene dine, ikke kroppen din). Det betyr at sjelen din (tankene og følelsene dine) er slik de er nå. Hvis du gjør mange gode ting, vil sjelen din forandre seg. Hvis du gjør mange vonde ting, vil også sjelen din forandre seg. (Hinduister mener at det finnes en fast sjel, en sjel som ikke forandrer seg. Denne sjelen blir født på ny og på ny, i en ny kropp for hvert nye liv).
sant nok, sjel er et tulleord, grunnprinsipper er sikkert reelt nok, men sjel er tull, alle handlinger vil være med på å definere deg som person og således kunne endre din personlighet, men at det spiller noen rolle for noe andre enn deg selv er hinsides fornuft. Å finne ut hvem og hva man er kan være viktig for ethvert individ dog.
Sitat av
makkamysen
3.Det er noe vondt (lidelse) i alle ting. Det er for eksempel vondt å bli født og vondt å bli gammel. Mennesker vi er glade i dør. Det er også vondt. Buddhistene mener at det er lidelse fordi menneskene er grådige (vil alltid ha mer), ikke kloke og har for mye hat i seg.
Det er også sant nok, det er unaturlig å tro at siden alt dør, at ikke vi selv skal måtte møte å leve med døden og lidelse rundt oss til enhver tid. Forskjellen på meg, en misantrop, og en buddhist er at, om vi fra i dag setter en stopper for all mental lidelse og hat, vil endre noe som helst utover vår egen selvfølelse. Jeg lover på mine barns grav, sola slukker uansett.
Sitat av
makkamysen
I mine øyne høres dette veldig riktig ut, det gjenspeiler menneskeheten hvor grådighet, hat, ukloke tanker og handlinger er med å knuse vår menneskelighet. (Som allerede er ute å kjører).
Hvordan kan vi være ute å kjøre når det ikke fins noe mål eller retning å følge, helt seriøst, livet har kun den verdi du legger i den, det er ingen overordnet mening med den, det er ingen ideal, ingen moral, ingen rett vei utenom den du har skapt i ditt eget hodet.
Sitat av
makkamysen
Dette innlegget er verken dreven av frustrasjon eller i den durer. Det er kun et hypotetisk sagn basert på meg selv og hvordan jeg oppfatter ulike ting om menneskeheten. En av grunnene til at jeg feks, ikke ønsker barn er grunnet hvordan vi mennesker er og jeg ser heller ikke hvordan alt det fæle kan endre seg siden vi er som vi er (dessverre). Derfor ser jeg ingen fremtid for neste generasjon, det kommer nok til å være samme ulla.
Søtt, jeg husker den fasen der. Og det ironiske er, jeg kan kjenne meg alt for godt igjen i det du skriver... Jeg skulle heller ikke ha barn, verden er overbefolket, mat er en mangelvare og snart må vi sende søknad til nestlè om vi skal ha vann.
Enda mer ironisk, de fleste i familien min er sjeleglad(hehe) og humrer over at jeg har "endret syn" og nå er far til 2 fortapte barn uten fremtid.. De tenker at endelig så jeg det de så, endelig forsto jeg, endelig kom jeg dit de var... ÅÅååå hvor feil de tar, jeg fikk ikke barn fordi jeg endelig så lyset og fikk troen på menneskeheten, nei tvert imot, jeg fikk barn fordi jeg mener det ikke spiller noen rolle, i det store bildet, jeg har akseptert meg selv, min art, min rolle. Jeg er et menneske, jeg er et virus, jeg er død, jeg er lidelse.