Enkelte folk kan bare ikke ruse seg. Samme om det er LSD, DMT eller piller. Hadde en eks med altfor mye penger som presset i seg hva som helst. Og stort sett alltid i kombinasjoner de fleste mennesker ville fått hakeslep av. Det spilte ingen rolle om det var psykedelisk, beroligende, på pluss eller minus-siden. Det var som å være i fornøyelsespark hvor man tok alle karusellene på en gang. Alt for å slippe unna virkeligheten, rett og slett. Husker bare bruddstykker av periodene jeg var sammen med han, egentlig. Vi kjørte stort sett rundt i Oslo og kjøpte alt vi kom over. Det var spesielt en gang som åpnet øynene mine (men kjærlighet gjør blind). Fant meg selv på et nachspiel uten å huske hvorfor jeg var der i det hele tatt. Fikk med meg at han kjøpte kokain for ti tusen. Men i ettertid fant jeg ut (det ble bekreftet også) at vi hadde kjøpt både lassevis med blåvalium, fjorten sukkerbiter med syre, masse kapsler med ulike stoffer, DMT, MDMA og gud faen vet hva. Vi kombinerte altså MDMA med kaspsler som inneholdt masse 2c-stoffer, sopp og MDA og avsluttet det hele med DMT på toppen av kaka. Og selvfølgelig en god mengde med hasj.

En kompis av meg kom på besøk for en stund siden, og han spurte om jeg husker den gigantiske haugen med MDMA som vi foret oss selv med som tullinger. Eller den gangen jeg ringte ham fordi jeg var redd under en sopptur fordi eksen min oppførte seg skummelt. Han ble kastet på dør, og jeg husker ikke noe etter det. Regner med at det var piller i bildet. Alle gangene jeg har svarte hull i hukommelsen har 99,9% sikkert noe med piller å gjøre. Det ble slutt fordi vi kranglet om rus. Jeg var lei, han likte ikke å ikke ha kontrollen. Til slutt ble han vel presset til rehab. Og faen meg ringte han ikke fra rehab og ba meg vente på ham.

Hva gjorde jeg? Jeg trodde på ham. Første gang jeg kom tilbake på besøk satt han der med kompisene sine med masse amfetamin. Han hadde praktisk talt alt man kan tenke seg av narkotika. De ga meg rivotril (jeg takket ikke akkurat nei til det) for at jeg skulle orke å holde ut med dem. Men da de dro begynte jeg å gråte fordi alt hadde startet på nytt. Ble det bedre? Nei. Jeg sitter her nå med arr etter fjorten sting på armen. Det er som å være en merket ku. Jeg vil aldri glemme tingene han gjorde mot meg under ruspåvirkning, og jeg vil aldri gå tilbake til å leve som det der.

Mye av grunnen til at han holdt på sånn var både fordi han var mentalt forstyrret, butangass i en alder av seksten og noe problemer med stefaren. Det var mer naturlig for ham å være ruset enn edru. I tillegg hadde han HPPD. Nei, faen ta alt det der. Jeg er glad jeg fremdeles lever. Den dag i dag er jeg stort sett alltid edru, og selv cannabis røyker jeg ytterst sjeldent. Ta det opp med ham! Jeg valgte denne kjæresten fordi han på mange vis minnet meg om den dyssosiale psykopaten av en far jeg har. Ingen vil at barna sine skal ende opp med alvorlige diagnoser og det som verre er på grunn av en oppvekst man tok del i og ikke forhindret.

Det her er bare den korte versjonen av hele historien...