View Single Post
(Jeg "jukser" litt og nevner også den nest siste boken jeg leste. Begge er lest siden tråden ble opprettet, så regner med at det er i orden )

Hvilken: Simen Sætres Fjordman: Portrett av en antiislamist

Hva: Journalisten Simen Sætre skriver en biografi om skribenten Peder "Fjordman" Jensen, mest kjent som inspirasjonskilde for massemorderen Anders Behring Breivik.

Hvorfor: Jeg har lest litt av Fjordman før om årene, uten å bli voldsomt imponert av analysene eller hans litterære evner. Breivik-saken gjorde at det ble et massivt mediatrykk rundt Fjordman, og han kan vel sånn sett sies å ha fått fornyet aktualitet. Avisene skriver mye om Fjordman (praktisk talt alltid med et negativt fortegn), og det kunne være interessant å lære mer om personen bak skriveriene.

Hvordan: Det er noe i overkant pompøst ved å skrive en biografi om en par-og-tredve år gammel blogger som stort sett er kjent i litt spesielle kretser (kontrajihadistiske, islamofobe, islamkritiske, eller hva man nå velger å kalle dem. Det finnes dessverre ikke noe verdinøytralt uttrykk til å beskrive miljøet). Etter å ha lest igjennom boken (det er fort gjort) sitter jeg igjen med følelsen av at Fjordman ikke har gjort nok her i livet til å forsvare en biografi av denne typen.

Jeg har aldri vært noen stor fan av Fjordmans artikler, og boken bekrefter bildet mitt av en fyr med i overkant tro på egne ferdigheter og egen analyse. Fjordman tåler kritikk enormt dårlig, noe oppstyret rundt boken også bekrefter. ("Forfatter truet av Fjordman på grunn av bok")

Når det er sagt synes jeg også medias hardkjør mot Fjordman er ute av alle proporsjoner. Det at Breivik så opp til Fjordman gir sistnevnte selvsagt ikke noe ansvar for ugjerningene på Utøya og i Regjeringskvartalet. Boka kunne gjerne ha analysert Fjordmans tekster mer metodisk og (uten fordommer) prøvd å summere hva han faktisk prøver å si med tekstene sine - jeg mistenker at media siterer ham noe skjevt når de skriver om ham. Media drar stadig frem et par uhyggelige Fjordman-sitater (flørting med fascisme, tanker om å drive muslimer ut av Europa), men jeg vil gjerne vite mer om i hvilken kontekst han skriver dette, og ikke minst hvorfor han skriver slikt. Simen Sætres bok går et stykke på vei, men kunne gjerne ha analysert dette mye mer i dybden.