For det første kommer verbet "å synes" fra "gammelnorsk" (norrønt). Om uttrykket kommer fra dansk eller ikke, er vanskelig å vite, men vi har lignende eksempler fra svensk i alle fall: "jag tycker om/jag tycker inte om" (men de har også den positive versjonen!) Eksempler på uttrykket i bruk i noen ordbøker, tyder på at det ble brukt på den tida da vi skrev dansk i Norge, sånn sett kan het hende at det har dansk opprinnelse. På den andre sida er ikke litterære kilder de beste kildene for å finne ut så mye om talemålet vårt, spesielt ikke i den perioden vi skrev på dansk.

Så spør trådstarter om hvorfor vi ikke sier "dette synes jeg noe om, og det er ikke bra". Jeg mener det blant annet er fordi en slik struktur vil kunne tolkes som noe helt annet : Jeg har en mening om dette, og det er ikke bra (at jeg har en mening om dette)". En mer heldig parafrasering av "Det synes jeg ikke noe om" må vel være "Det synes jeg ikke noe godt om". Man kunne også sagt "Dette har jeg en mening om. Meningen er at jeg ikke synes det er så bra". En mulig forklaring på at vi ikke uttrykker oss så omstendelig, er at det er lite effektivt når vi i mange tilfeller vil få fram budskapet med færre ord. Folk har ikke tålmodighet til å høre på sånt, og det å uttrykke seg med unødvendig mange ord vil i mange tilfeller medføre større prosesseringskostnader enn om man uttrykte seg "mindre bokstavelig", dog med et fast og velkjent uttrykk. Jeg har ikke fasitsvaret, men jeg vil tro at i ytringen "dette synes jeg ikke noe om" skal "godt" være underforstått.

Det vel er ikke noe spesielt ved dette uttrykket, vi har en rekke uttrykk som ikke skal tolkes ut fra sin bokstavelige mening. Hvis jeg snakker om stolbein, er det ingen som vil lure på om stolen min har bein fra et skjelett. Hvis jeg sier at jeg står ved "foten av fjellet", vil ingen begynne å lure på hvilket fjell det er som faktisk har føtter. Og når vi sier at vi "hopper over middagen", er det få som lurer på om vi fysisk har planer om å hoppe over en middagstallerken med mat. Det er heller ikke sjelden at deler av innholdet i en ytring er underforstått, særlig i muntlig språk. På forespørselen "Skal vi dra på trening etter middagen", vil man for eksempel kunne få "Orker ikke" til svar, og de færreste ville vel klø seg i hodet, eller ha problemer med å forstå at det betyr "Jeg orker ikke å dra på trening etter middagen".