Sitat av
amdb73
@Daniel2292 og andre dømmende: Hvorfor stikker du/dere nesen i andres liv, og hvordan dem lever dette? Dette er et felt, som du/dere ikke har noe som helst med! Så sant det ikke går utover deg/dere! Hver person har sine interesser, og de har ikke du/dere noe med! Slik som jeg går eller drar til ei blomstereng eller at annet sted og ser på blomster. Bl.a. jeg drar jevnlig til noen
dragehode lokaliteter. Denne vokser på kalkberg, eller andre kalkrike områder med kalkberg like under overflaten. Og der den vokser, vokser det også bergmynte (oregano er samme art) fagerknoppurt, kantkonvall, liljekonvall, hvitmaure, stormaure, gulmaure, kanelrose, (evt.) bustnype, hegg, villøk ++++. Og da jeg er der, kan jeg gå eller sitte og nyte duften av dragehode og bergmynte, høre humlene suse og fuglene som kvitrer. Det samme med f.eks. gamle slåtteenger og mange andre lokaliteter. Og mange ganger kribler det i kroppen av velvære/rus.
Og for å omtrentlig sitere en klok ukjent indianserhøvding: "En skal gå i en persons sko i to år, før du kan dømme han."
Selv om jeg dømmer andre så står jeg ikke å glor inn vinduene hjemme hos folk
Det du skriver fikk meg til å tenke litt på hvilke settinger jeg dømmer andre i, og det er ikke ute i naturen det skjer. Hadde jeg sett noen på en blomstereng hadde jeg følt misunnelse, uten tvil! Men i byen er jeg redd og engstelig, og å tenke noen raske tanker om de rundt meg gir meg en følelse av å ligge et skritt foran dem. Som om de skulle ha "angrepet" meg, og jeg tenker ut første trekket dems for å være bedre forberedt.
Jeg vet det høres litt dumt ut da det ikke er spesielt utrygt i byene her på noen måte, men det med angrep/forsvarsteknikker er en metafor for uventede situasjoner, som friker meg the fuck ut.