Nå har jeg klippet ut deler av innlegget ditt, da jeg ikke gidder å gi
gjennomtenkte svar på alt, det er tross alt lørdagskveld
Men jeg vil svare på de punktene der du refererer til kommunens ansvar,
for det er akkurat dit jeg retter min egen frustrasjon og misnøye.

I disse virustider er det både fornuftig og forståelig at det må gjøres
knallharde prioriteringer som ikke ville blitt gjort i en normal hverdag,
men i mine øyne er Trondheim kommune et stjerneeksempel på
en politisk ledelse som over tid har valgt å prioritere blant annet
idrett og kultur fremfor helsevesen, og det er dette vi nå ser konsekvensene av.

Men som artikkelen viser; frustrasjonen rettes mot de ansatte i helsevesenet,
og ikke mot den politiske ledelsen som er ansvarlige for rammeverket.
Her snakker vi dessverre om et "kulturelitistisk" Trondheim AP,
som tidligere har møtt det nasjonale ønsket om å redusere antall
institusjonsplasseringer innenfor barnevernet med å rett og slett avvikle
velfungerende institusjoner. Det er en billig løsning, og kommunen kan smykke
seg med å vise til at antall plasseringer går ned, mens kritikken rettes mot
barnevernets ansatte. Og den politiske ledelsen kan fortsette med sin
"mafialignende" opptreden uten måtte ta ansvar for sine prioriteringer.

Dette er ikke eksklusivt for barnevern, det er en stygg tendens som
gjelder helsevesenet på generell basis, med psykisk helsevern
som et meget provoserende kroneksempel.
(Merk: dette innlegget er preget av Dialogisk sin personlige misnøye,
skrevet kl 01.20 på lørdagskveld, og det er fullt mulig at jeg vil måtte
nyansere mine ordvalg i etterkant)