Sitat av
Molekyl
Som en outcast med sosial angst som ikke har venner og som sitter hjemme alene stort sett uansett, så er det deilig at alle andre også er i samme båt. Skulle bare ønske viruset var mer dødelig så vi måtte ha sittet inne i årevis, da ville ingen følt på skam for å ikke ha masse venner.
Kan kjenne meg igjen, har sett folk jeg har "sett opp til" som oppegående mennesker med full jobb og "perfekt liv" nå søke om sosialtrygd og ha innsammlingsaksjoner pga de ikke har krav på dagpenger av forskjellige grunner.. Og selv om jeg føler emptati og skulle ønske jeg kunne hjelpe, så er det også en del av meg som føler "ja der ser du hvordan det er"
Jeg tror egentlig det er en ganske menneskelig følelse, og tror ikke vi burde skjemmes mer av disse tankene og følelsene.
Denne tiden er vanskelig for alle. <3