Det er nesten litt trist å lese molekyl. Kan bli temmelig introvert til tider selv også og i dårlige perioder så har jeg nok tidvis isolert meg i kortere eller lengre perioder. Men jeg kan ikke si at jeg ønsker at andre også skal ha det vondt, ting blir jo ikke bedre for meg om også andre må være isolerte.

Akkurat det med skam pga liten sosial krets kjenner jeg ikke på, og det synes jeg ikke du skal gjøre heller. Har du tenkt over hva den skammen kommer av? Er det en skam du føler fordi du tenker at andre har forventninger til hvor stor krets du bør ha? Eller er det en skam som kommer av at du selv føler du burde vært mer sosial og hatt en større krets? Kanskje forsøke å jobbe med selvaksept? Å akseptere situasjon og seg selv kan være veldig forløsende og fjerne mye uro og ubehag i hverdagen. Kanskje er dette noe du bør forsøke å få snakket med profesjonelle om?

Det kan jo være mange tilnærimingsmåter til å forsøke å endre på dagens situasjon, molekyl. Selv om du har det slik akkurat nå, og har hatt det slik i lengre tid så betyr jo ikke det at det er slik det må bli fremover? Eksponering, terapi og kanskje dagsenter eller noe slikt kan muligens være tiltak som kan bidra til å gjøre hverdagen enklere?