Jeg antar man kan tegne en livsforsikring selv om man har en sykdoms historikk innenfor psykiatrien. En livsforsikring dekker en rekke uforutsette hendelser som kan medføre død, kanskje mest åpenbart ulykker og alvorlig sykdom.
Hovedspørsmålet her er hvordan man skal tolke de motstridende paragrafene mtp. selvmord. Alle selskapene er raske til å liste opp at selvmord dekkes så fremt man har hatt livsforsikringen i over 1 år, samtidig ser jeg at lovene sier noe annet rent teknisk sett.
Ved mindre man helt ut av det blå og uten noen form for diagnoser eller kontakt med helsevesen plutselig tar sitt eget liv, virker en utbetaling lite sannsynlig slik jeg ser det nå. Samtidig er det mulig å søke opp flere tilfeller hvor livsforsikring har dekket selvmord.
Sitat av
daffe
Så lenge det er gått ett år skal man få utbetalt forsikringen. Hvis man blir akutt sinnssslidende og tar selvmord innen ett år trer ulykkesforsikringen inn. Så det skal veldig mye til for ikke å ha krav på penger. Men mange etterlatte orker ikke å ta kampen eller vet hva de har krav på.
Dette er jeg forsåvidt enig i, men det virker som om nøkkelordet her er akutt. Hvis man fra før var diagnostisert med eksempelvis depresjon, angst, PTSD, personlighetsforstyrrelser m.m. så vil man jo kategorisere det som selvmord som følge av en sinnslidelse og nekte utbetaling.
Som med så mange andre instanser man befatter seg med i hverdagen er ting formulert på en motstridende og diffus måte når man fin leser og tenker over det. Jeg forstår de som bastant erklærer at "sånn er det!" og "sånn er det ikke!", men for min del fortoner det seg som om det er flere faktorer og gråsoner her. Jeg skulle ønske noen med forbindelser til forsikringsbransjen kunne uttale seg mer konkret om temaet ettersom det er vanskelig å finne noe definitivt i Google, og jeg kvier meg for å ringe rundt til diverse firma og spørre direkte.