Det som var vegen ut av mange år med heroin og amfetamin for min del var muligheten jeg fikk til og starte / fortsette i yrket jeg jobba som når jeg var 13-17 år. Det at noen ga meg muligheten og jeg kunne få tatt fagbrev osv.

Nyktra og red av abstinenser og dritt før oppstart på jobb og møtte opp helt psykisk vraka og ferdig.

Men det og føle man bidrar og gjøre noe fornuftig og nyttig samt omgås vanlige folk det ga meg så mye at jeg har ikke ofret så mye som en tanke tilbake på rusen.

Var ei dame jeg hadde et godt øye til mange år i forveien som også plutselig var mulig å be med ut når jeg var nykter og det endte med samboerskap, barn og hus og hund å hele pakka.

Hadde noen måneder tidligere vært så lei at jeg prøvde og ende hele driten med en hestedose med dop. Men så kom selvfølgelig ei venninne innom akkurat i det stempelet var klemt inn og jeg forsvant. Så ble såvidt berga og deretter kom mulighetene og livs endringene.