Det lurer jeg på, og jeg er vel neppe den eneste.

Begynte med rus når jeg var 13, alkohol såklart. Det gav meg en trøst og jeg sovnet om kvelden. Men nå er jeg 30 år gammel og vet ikke hva faen jeg driver med. Har ruset meg på alle tenkbare stoffer siden jeg var 18 omtrent. Kan ikke tenke meg noe jeg ikke har prøvd eller vært avhengig av. Har gått fra det ene rusmiddelet til det andre. Har vært avhengig av alkohol, benzo, subutex, hasj, imovane og sikkert andre ting jeg glemmer i farta.
Subutex og alkohol er det jeg sliter mest med nå for tiden.
Det øvrige har jeg brukt når jeg ikke har hatt tilgang til noe annet. Hva det enn måtte være, så er det bedre enn ingenting. Å være edru er forderdelig, blir bare liggende på sofaen i mental og fysisk smerte når jeg er edru.
Jeg klarer nesten ikke en dag edru. Er alltid rusa på et eller annet. Er vel blandingsmisbruker som det så pent henter.

Det er alltid stress i livet mitt, enten må jeg stresse meg å skaffe rusmidler eller så må jeg stresse meg å komme meg fra effektene av dem, stresse med abstinenser og "kurer" mot disse. Og tida går så inni helvette fort, samtidig som den går sakte! Faen heller, er så føkkings lei at jeg bare vil spy.

Jeg vil leve til foreldrene mine går bort. De er 70, så det er vel ikke så lenge til...Å ta livet av meg selv er absolutt ikke noe jeg kan gjøre mot foreldrene mine. Men den dagen de er borte så er jeg helt alene, ingen til å støtte meg, ingenting. Ender vel opp som en ensom, dopa, feit narkoman-alkis og det er ikke noe liv jeg kan tenke meg. Tenker litt sånn at jeg også tar kvelden når foreldrene mine gjør det...

Noen tips? Ja, jeg vet hva de fleste tipsene vil gå ut på. Men så enkelt er det dessverre ikke.
Mista litt poenget med tråden her, men jaja...Dere forstår vel muligens.