Dette er vanlig praksis, som for øvrig både er logisk og rettferdig.

Det er logisk i den forstand at det er du som påstår at det er noe galt med produktet du har kjøpt, som ikke skyldes brukerfeil, og som derav faller inn under reklamasjonsretten, eller subsidiært selgers/produktets egen garanti dersom det er en mulig case.

For å finne ut hva som er galt med produktet, om det skyldes brukerfeil, produksjonsfeil eller dårlig kvalitet knyttet til hva som er forventet av et slikt produkt med hensyn til pris og levetid, må det sendes inn til et verksted. Dersom det er som du sier at det er noe galt med produktet, som ikke skyldes brukerfeil, tar de regningen for dette og retter feilen. Skulle det imidlertid vise seg at feilen på produktet ikke faller inn under reklamasjonsretten evt. produktets garanti, må du naturligvis ta regningen for kontrollen.

Dette må sees i sammenheng at det ville ha blitt uhorvelig dyrt for elektronikkjedene å skulle ta regningen for kontrollen i alle tilfellene hvor feilen på produktet faktisk skyldes brukerfeil. Det er derfor det går for kjøpers, den som påstår at noe er feil, sin regning og risiko å sende inn produktet til kontroll.