Hvis det hele snur, narkotikakrigen slutter, osv. osv. ... ja, antar jeg (selv om det sannsynligvis ikke er relevant om vi gjør det eller ikke)

Vi er alle en ... alle en familie ... alle en sammenkoblet organisme som har falt ut av kontakt med den naturlige balansen i Gaia-matrisen ... alle er sammen på denne romskipsjorden.

Tilgir vi våre barn, brødre, foreldre, venner og oss selv for våre feil? ja ... slik at vi samlet kan gå videre og lege.

Dette vil utvilsomt høres ut som en hippy-dippy forestilling for mange mennesker ... men mange av oss her har opplevd å bokstavelig talt bli ett med andre mennesker, menneskeheten, jorden osv. Jeg tror vi har det nivået av bevissthet sovende inni oss.

På myntets bakside, så er det nok en del mennesker i regjeringen som tror at de faktisk gjør en god jobb ... "veien til helvete er brolagt med gode intensjoner" kommer til mine tanker.

Jeg må merke meg at jeg ser på det annerledes enn folk flest ... Jeg tror det er nok bevis til å konkludere med at hele menneskeheten lider av en slags epigenetisk hjerneskade ... detaljene deler jeg ikke, men de støttes av data fra mange felt. Et forventet resultat av denne diagnosen er at de som er mest drevet til å ta ansvar for grådighet og et fryktdrevet behov for å kontrollere er per definisjon mer berørt av tilstanden.

Så spørsmålet blir virkelig dette: Straffer/nekter du å tilgi en person som er født mentalt funksjonshemmet for sine feil?


Ikke den mest populære utsikten dette, det innrømmer jeg

*Tar på meg en flammehemmende dress*