Ja, det skulle man tro, men min erfaring tilsier noe annet. Jeg har vært sensor i blant annet matematikk, med tilhørende sensorkurs. Veilederen for hvordan det skal gis poeng er superdetaljert, allikevel ender ulike sensorer på ganske så ulike karakterer. Når man brukte faglig skjønn og vurderte opp mot kompetansemål, var karakteren stort sett veldig lik. Det har vært en tendens mot å prøve å standardisere retting av fag som norsk også, for å hindre den variasjonen man tenker kommer med skjønn. Jeg er redd for at det gir en falsk følelse av rettferdighet, og at det i realiteten blir mer tilfeldig. Det er min erfaring, selv om jeg ser at det er litt kontraintuitivt.

Nei, jeg tror ingen på magisk vis kan eliminere sine bias, jeg tror det beste vi kan gjøre er å være klar over dem. Jeg leste om en sykehuslege (husker ikke hvilken bok, var noe populærpsykologi) som hadde et slags mantra om å unngå å sjekke oftere på de unge, vakre, intelligente, sosiale ++ pasientene. Han var klar overalt han likte noen mennesker bedre enn andre, og måtte hver dag være bevisst på å ikke forskjellsbehandle. Det er den eneste måten å gjøre det på, man kan hverken kvitte seg med bias eller lage vanntette systemer som erstatter faglig skjønn. I noen yrker satser man på å dyrke profesjonaliteten, i skolen virker det som strategien er å strømlinjeforme alt i faste prosedyrer, slikt hvem som helst kan gjøre jobben. Det hindrer kanskje noen totalt udugelige, men det svinebinder alle de gode også. Klassisk barnet og badevannet type situasjon, det altså.

Det var en avsporing.