View Single Post
Jeg har hatt en interesse av å forstå hvorfor folk oppfører seg som de gjør fra ganske tidlige alder. Det startet med litt røffe søskenforhold, som bygget seg videre på å hjelpe venner som slet med diverse ymse psykiske plager. Jeg har jo derfor tenkt lenge at å studere psykologi er veien å gå. Så handler det bare mer eller mindre om hva slags type spesialisering det er snakk om.

Ettersom at det kommer flere og flere forskningstudier (MAPS, john hopkins, imperial college) gjort på psykedelika som virker svært lovende, så har jeg tenkt at dette er et felt jeg vil være involvert i om det virkelig tar av mer enn det har gjort. Jeg er spesielt interessert i hvordan MAPS arbeider med krigsveteraner plaget av post-traumatisk stress i kombinasjon med mdma-assistert terapi, og tenker selv at det er potensiale i en rekke andre stoffer også.

Grunnen til at jeg tror psykedelika har mye potensiale er jo hovedsakelig basert på egne erfaringer. Det fikk meg til å se ting i andre lys, og jeg merket i ettertid at jeg nå klarer å bedre forstå hva jeg selv føler. Samtidig har jeg merket at jeg ikke tar ting til meg like lett som jeg gjorde. Man kan vel si at jeg utagerer følelsene mine mindre enn jeg gjorde. På samme tid har jeg sett de destruktive kreftene psykedelika kan ha under feil bruk. Fra knuste familieforhold til søvnløse og paranoide netter, og et par vennskapsbrudd. Jeg har også sagt og gjort ting i etterkant av en tur som jeg i dag aldri ville gjort igjen, så jeg har også forstått nytteverdien av å integrere opplevelsen nøye før man gjør drastiske ting. Alt i alt har det enormt potensiale for både godt og vondt, men at det skal være fullt mulig å utnytte det til noe godt - gitt omstendigheter og bruk.

Jeg trodde i starten at psykedelika var en greie som var dømt til å være en undergrunnsgreie og for de spesielt interesserte. Men de nye forskningsresultatene og ting som etableringen av NFPV, reklameringen til rusopplysningen og planlegging av rusreform forteller meg at det faktisk kan være en verden der psykedelisk-assistert terapi virkelig kan bli praktisert. Det var jo tross alt i praksis før krigen mot narkotika, så det skal da være håp?

TL;DR: Jeg har hatt et ønske om å studere psykologi lenge. Ønsker å kunne drive med bl.a. psykedelisk-assistert terapi i fremtiden. Vet ikke hvordan.


Det jeg sliter med er at jeg har lite til ingen informasjon rundt hvordan man kan gå frem med ambisjonene mine.

Mine spørsmål er da som følger:
  • Lever jeg bare i en romantisert fantasi, eller er det faktisk grunnlag for det jeg ønsker?
  • Hva er holdningene rundt psykedelika på universitetene, er det noe man faktisk kan skrive og snakke om uten å bli støtt ut helt?
  • Hvordan går man frem for å utdanne seg slik at man kan drive med slikt hvis det blir lovlig?
  • Er det slik at hvis man retter en evt. bachelor/mastergrad innen psykedelika, at man kan få jobb andre steder uten å bli støtt ut helt?
  • Ville man hatt mulighet til å spesialisere seg i det ved evt. profesjonsstudie?
  • Hvordan ligger mulighetene an for å drive med forskning på område?

Jeg vil også si at det er andre områder innenfor psykologi som jeg også synes er veldig spennende. Men at jeg skulle ønske å jobbe med psykedelika hvis det blir en fremtidig mulighet. Har en god del over middels gode karakterer. Ikke topp-karakter nivå, men godt nok til å studere psykologi hvertfall. Går ut VGS til neste år.

Jeg verdsetter alle svar, da jeg føler ikke jeg kan snakke åpent rundt dette med noen. Selv svar som kaller meg for en naiv hippie går også fint. Trenger bare så mange innspill som mulig. Har snakket med rådgiveren på skolen min, men jeg føler at jeg bare ville blitt ledd av om jeg tok det opp.