Interessant tema! Som noen var inne på, så er det nok viktig å ha en klar definisjon av hva man mener med fri vilje for å kunne svare ordentlig. Den beste definisjonen jeg kan huske å ha hørt er at "fri vilje er evnen til å kunne ha handlet annerledes", så jeg tar utgangspunkt i den. Keep in mind at denne definisjonen skaper litt trøbbel likevel.

Jeg ser to hovedgrunner til at fri vilje ikke kan eksistere. Den første er fysikk, og den andre er førstepersonsopplevelsen av hvordan tanker og impulser opptrer i bevisstheten (basert på meditasjon). Skal forsøke å utdype begge.


Fysikk-argumentet vil nok virke åpenbart for mange. Så vidt vi vet følger alle partiklene i universet et sett med lover, og oppfører seg kun på den måten disse lovene tillater dem. Samlinger av partikler utgjør systemer, og disse systemene utgjør igjen større systemer, og slik baller det på seg og kompleksiteten øker. Essensen er at alle systemene må, på det mest grunnleggende nivået, følge fysikkens lover.
Ettersom et menneske er et slikt system, satt sammen av elementærpartikler, følger det at man i bunn og grunn må være styrt av partiklenes oppførsel. Altså må den frie viljen ligge i de minste partiklene, hvis den skal eksistere. Men ettersom partiklene følger lover, og dermed er forutsigbare (til en viss grad), kan de altså ikke oppføre seg annerledes enn det de gjør. Dermed følger det at mennesket heller ikke kan oppføre seg på en annen måte enn det det gjør.

Før noen skyter meg for å si at partiklene er forutsigbare, skal jeg si meg enig i at de ikke nødvendigvis er det. Kvantemekanikken lærer oss at man ikke nøyaktig kan forutsi partiklers bevegelse, men at oppførselen er basert på grunnleggende tilfeldighet (med mindre du støtter Everett-tolkningen eller liknende, men da er du tilbake til at universet er fullstendig deterministisk, ergo ingen fri vilje).
Jeg må innrømme at hvis oppførselen er tilfeldig, kunne man ha handlet annerledes (som altså per def ville gitt fri vilje, basert på definisjonen min), men dette vil da være pga en grunnleggende tilfeldighet i universet, som jeg ikke tror er det folk mener når de snakker om fri vilje .


Essensen av det andre argumentet, basert på førstepersonsopplevelsen går ut på at man ikke kan kontrollere hva man tenker (eller hva som oppstår i bevisstheten). Du kan ikke velge din neste tanke, den oppstår av seg selv.
Det føles riktignok ut som du styrer tankene dine, men du kan teste selv ved f. eks å ikke tenke på en rosa elefant
Eller ved å velge et navn å tenke på. Hvorfor valgte du det navnet du valgte? Hvorfor ikke et annet? Gikk du gjennom alle navn du kan, og plukket det ut? Hvis ikke du plukket blant alle du kan, hva plukket du ut blandt? Kanskje tenkte du på 3 navn og valgte ett. Hvorfor falt det deg inn å velge mellom akkurat disse 3? Hvorfor valgte du akkurat det du valgte? Hva var det som overbeviste deg om å velge det alternativet? Min oppfattelse er at tankene dukket opp, og prosessen gikk uten noen innblanding fra noe annet enn andre tanker som også dukket opp. Du valgte ingen av disse før du begynte å tenke. Noe tilsvarende gjelder andre impulser, som lysten til å snu på hodet eller lukke øynene. Du velger ikke at du vil snu på hodet før du får lyst til å snu på hodet. Konklusjonen blir at du i bunn og grunn ikke styrer noen av elementene som oppstår i bevisstheten.
Hvis vi antar at mine handlinger er basert på hva som foregår i bevisstheten min, og jeg ikke kan kontrollere hva som oppstår der, har jeg altså ingen innflytelse på handlingene jeg utfører, og ingen fri vilje eksisterer.
Alternativt er handlingene basert på ting som ikke foregår i bevisstheten min, men da gir det svært lite mening å snakke om et subjekt som kunne ha handlet annerledes, eller hva?


Ser det ble noen kronglete formuleringer, men må sove, så håper dere tar poengene.