Mitt poeng er at det ikke finnes noe aktivt subjekt der i utgangspunktet, med mindre vi begynner å snakke metafysikk (eller jeg misforstår hva du mener?) som jeg var inne på i mitt svar til entropi. Det vil jeg ikke kommentere noe om ytterligere, annet enn at vi kanskje er veldig farget av vestlige tankegods om en sjel (Platon, Descartes, kristendom), liberalisme, individualisme, demokrati og menneskerettigheter, og ikke minst følelsen av vårt fenomenologiske selv. Men dette aktive subjektet du snakker om er ikke en testbar, empirisk påstand virker det som for meg. Hva er det? Hvor er det? Påvirker det noe? Kan jeg måle det? Absolutt alt av informasjon bearbeides, integreres og fortolkes av hjernen og nervesystemet. Det er rent mekanisk. Tviholdelsen på at et aktivt subjekt må være der for å gjøre noe som helst illustrerer hvor dypt denne illusjonen, som jeg tror det er, stikker.

(Du kan godt definere dette aktive subjektet som selve organiseringen og fortolkningen av informasjon i seg selv, fair enough hvis du mener det, men jeg skjønner ikke helt hva dette isåfall tilfører .)

Og det bringer oss kanskje rett inn i fri vilje diskusjonen. Mennesket er ikke lenger en mystisk svart boks vi ikke forstår hvordan fungerer. Åpner vi opp denne svarte boksen har biovitenskap og nevrologi de siste årtier ganske utvetydig vist at vi ikke finner noen sjel, noen fri vilje eller et egentlig "selv", eller et aktivt subjekt som du kanskje kaller det, der inne. Vi finner bare gener, hormoner og nevroner som følger de nøyaktige samme lovene som resten av materien som utgjør vårt univers gjør. Prosessene som underligger alt dette er enten deterministiske, tilfeldige (les kanskje kvantefysiske), eller en kombinasjon av begge. Men de kan ikke være frie. Så hva skulle et aktivt subjekt gjøre som en deltaker? Selv om vi har gått rundt og trodd at dette er tilfellet i årtusener, kan vi ta feil her som vi har gjort med så mye annet. Og moderne vitenskap tyder på at vi tar feil. Grundig feil. Fri vilje er en historie, en fiksjon, vi har fortalt oss selv og fortsetter å fortelle oss selv. Det er ikke vår feil, men hjernens. For når et nevron for eksempel avgir en elektrisk ladning kan dette enten være en deterministisk reaksjon på ytre stimuli, eller resultat av en tilfeldig hendelse som den spontane nedbrytningen av et radioaktivt atom. Ingen av delene gir noen som helst rom for fri vilje. Avgjørelser vi tror og føler vi tar er et resultat av kompliserte biokjemiske kjedereaksjoner fullstendig utenfor "vår" kontroll. Her finner vi ingen fri vilje. Avgjørelser tatt basert på ren tilfeldighet gir heller ingen rom for det. Og i kombinasjonen av deterministiske og tilfeldige prosesser finner vi sannsynlighetsregning og ikke noen fri vilje der heller.

Hvis man derimot med "fri vilje" mener å handle ut fra sine ønsker så har vi fri vilje, selvsagt. Sammen med sjimpanser, hunder og katter. Men du kan ikke bestemme hva det er du ønsker, eller som min signatur fra Sam Harris påpeker: "You can do what you decide to do — but you cannot decide what you will decide to do." Det oppsummerer det hele for meg. Som noen har vært inne på tidligere i tråden har vi begynt å kunne forutsi i eksperimenter folks ønsker eller avgjørelser lenge før de er klar over dette selv. Selv om dette gjøres under svært enkle forhold, er det litt av et krumspring å på magisk vis dytte inn en fri vilje ved mer kompliserte valg, eller noe aktivt subjekt som overvåker all informasjonen og tar frie avgjørelser basert på den. Det gir ikke mening. Fri vilje er dårlig logikk basert på at en følelse av å ønske noe medfører at man velger dette ønsket selv. At vi har en indre essens, en sjel, eller et sant "jeg", er gammelt tankegods det er vanskelig å kvitte seg med fordi hjernen kontinuerlig produserer et fenomenologisk selv og prater med seg selv. I realiteten finnes ikke noe slikt, men kun en kontinuerlig strøm av tanker, følelser og sensasjoner hvor ønsker kommer og går. Det finnes ikke noe permanent selv eller aktivt subjekt, i hvert fall ikke noe annet enn den som kanskje kan sies å oppstå momentant i ett øyeblikk, men som ikke gjør noe som helst, som eier sine ønsker og velger sine valg.

Dette er kjempe enkelt å sjekke selv. Bare sett deg ned og observer ditt eget sinn. Når en tanke dukker opp så kan du prøve å spørre hvor den kom fra. Valgte du den før den kom? Hvordan? Hva med den neste? Legg også merke til kroppslige sensasjoner. Styrer du disse? Hvis du kjente et ubehag et sted og fikk lyst til å bevege deg eller drite i hele dette jævla prosjektet til Sky, valgte du ubehaget? Valgte du det påfølgende ønsket? Hvis det er et aktivt subjekt tilstede, noe som er din essens eller som er deg i en eller annen forstand, kan du som dette subjektet ta kontroll? Prøv og se hva som skjer. Prøv å let etter subjektet godt nok så forsvinner det. Hvis du kan sies å egentlig være noe, subjektivt sett, så er du rett og slett bare en strøm av bevissthet.