Dette argumentet tok utgangspunkt i en avskrivelse av ego som konsept, og er en forlengelse av argumentet om at bevissthet er gjenstand for endring og har evnen til å oppleve situasjoner fra ulike referanserammer, men det er et klønete argument om et svært abstrakt konsept, og jeg er åpen for at det kan være min manglende forståelse av konseptet “egoløshet” som ligger til bunns.

En opplevelse av egoløshet kan kun oppstå i et system som allerede innehar kunnskap om hva et ego er. La meg forsøke å utdype. Informasjon må filtreres gjennom noe for å systematiseres; dersom informasjon på noen måte har blitt systematisert utover den formen den naturlig eksisterer i må det ha blitt ordnet av noe. Ved å erkjenne at noe oppleves som egoløshet blir informasjon systematisert - og dermed filtrert. Med andre ord: En sann opplevelse av egoløshet vil være som å ikke eksistere, og selve opplevelsen av egoløshet er dermed et argument for eksistensen av ego som fenomen.

For å utdype argumentet ytterligere:

Et vesen uten ego vil filtrere informasjon fullstendig passivt: Det eksisterer ikke noe aktivt subjekt som kan tolke informasjonen, med en klar parallell til flaggermuseksempelet ditt. Klart, vesenet mottar informasjon og det registreres og tolkes, men prosessen foregår underbevisst. Nå har du argumentert ganske klart for at dette subjektet i sin tradisjonelle forstand er illusorisk, men her benyttes fortolkningen av subjektet som noe transitorisk, men like fullt en aktiv deltaker, som det også er argumentert for at at fundamental egenskap i de høyere nivåene av bevissthet. Dette vesenet vil aldri kunne tolke mottatt informasjon som noe annet enn ren informasjon, uten sammenheng og uten noen form for aktivt filter. For dette vesenet vil en opplevelse aldri kunne være "egoløst" enkelt og greit fordi det ikke har noen indre opplevelse av annet enn ren, ufortolket informasjon. Klart, vi som tenkende subjekter kan kalle dens opplevelse for egoløshet, men det er i bunn og grunn en merkelapp vi ikke har belegg for å benytte, all den tid vi egentlig ikke aner hvordan opplevelse vesenet har.

For at et vesen med et allerede eksisterende ego skal kunne ha en opplevelse av egoløshet innebærer dette å gå fra å aktivt motta informasjon til å passivt motta informasjon, og for å passivt kunne motta informasjon kan det ikke eksistere noen observatør som observerer sinnet motta informasjon. I det en observatør observerer subjektet motta informasjon, tolkes informasjonen og observatøren er ikke lengre en passiv mottaker av informasjon, og observatøren kan dermed sies å være selve subjektet i en annen referanseramme. Ergo, for at et vesen med et eksisterende ego skal kunne ha en opplevelse av egoløshet kan ikke selve opplevelsen av egoløshet observeres, og selve opplevelsen av egoløshet er dermed et bevis på eksistensen av et ego.

Skjønner at dette er vrøvlete. Gi beskjed om det ikke gir noen mening i det hele tatt, så skal jeg forsøke å omstrukturere argumentet når jeg har fått det litt på avstand.