Jeg tror vi kan totalt utelukke 100% fri vilje, at vi alltid vil være i stand til å overstyre biologiske impulser. Og i de tilfellene vi eventuell har fri vilje, er det i beste fall ekstremt biased av andre faktorer. Noen snakker om at vi ikke har "free will", men "free won't", vi kan ikke velge hvilke handlinger vi motiveres til, men at vi har en slags "vetorett". Jeg vet ikke om det er noe empiri å støtte det på.

Vi kan jo selvsagt velge å kalle den opplevelsen fri vilje, men det er vel ikke det vi egentlig tenker på når vi lurer på om vi har fri vilje. At det oppleves slik, er jo ikke noe stridsspørsmål.

Jeg kjenner til disse studiene, og de er veldig interessante. Noe som er verd å nevne her er at dette er målinger som er tatt i valgsituasjonen, "online". Noen hevder at frigjøring fra deterministisk biologi gjøres "offline", når du ikke er aktivt i en situasjon, men har koblet bevisstheten fra det som skjer her og nå. Da er du fri til å mekke litt på de underbevisst valgstrategiene dine. Ta en slankekur som eksempel. Det funker minimalt å si at i morgen skal jeg spise sunt, hvis situasjonen er lik i morgen som i dag, så kommer du til å ta nøyaktig samme valg. Det du må gjøre er å sette deg ned, uten kake på bordet, og spørre deg selv hvorfor du tar de valgene du gjør, om du kanskje har noen andre mål i livet som forutsetter en litt annen adferd, og planlegge for hva du skal gjøre i neste kakesituasjon. Da kan det tenkes at du sier neitakk neste gang, når du er midt i en online her-og-nå-situasjon og autopiloten er på.


Det virker ikke sannsynlig for meg at det kun er et morsomt biorodukt av kompleksiteten. Det vil si, bevissthet har selvsagt oppstått som et slikt biprodukt, men det har åpenbare fordeler å kunne "gå offline" fra situasjonen her og nå og forholde seg til en opplevd fortid og en hypotetisk fremtid, og så på en måte ombygge de automatiske responsfunksjonene sine etter et slikt perspektiv. Også det å kunne leve i slike samfunn som vi gjør, med så stor avhengighet av mollioner av fremmede, krever en kultur som igjen krever en forestillingsevne som kan formidles og deles.


Jeg tror du er inne på noe når du snakker om å interagere fysisk med omgivelsene. Bevissthet er opplevd, følt. Det krever subjektivitet, som krever en klar avgrensning av deg vs verden, dvs en eller annen form for kropp som kan oppleve og føle, og ta eierskap til den opplevelsen. Det må være et jeg.

Edit: Beklager hvis dette ble en total avsporing fra hva tråden egentlig skulle handle om, vi bør kanskje ikke kapre den helt. Dette er jo ikke kvantefysikk.