Slik jeg ser på saken er spørsmålet om fri vilje i mye større grad et biologisk enn et kvantefysisk spørsmål, og vil i stor grad avhenge av definisjonen av fri vilje. I prinsippet framstår det kanskje umulig at fri vilje kan eksistere i et deterministisk univers. Men…

Først må vi stille oss selv spørsmålet: Hva er fri vilje? Er det evnen til å begå rasjonelle valg i fravær av ekstern tvang? Er det muligheten i valgets øyeblikk, gitt situasjonens bestemte parametre, til å velge ulike alternativer? Er det muligheten bevisstheten vår har til å påvirke valget, eller gjøre valget helt selv? Kan man se på det så enkelt som at fri vilje simpelthen er den subjektive opplevelsen av valg; uavhengig av om det objektivt sett er bestemt av deterministisk bestemte nevronfyringer noen millisekunder tidligere - og er dette egentlig noe annet enn en omskrivning av definisjonen av "fri vilje"?

I 1983 ble det publisert en studie som viste at cerebral hjerneaktivitet kunne påvises i undersøkelsesobjekter flere hundre millisekunder før en bevisst opplevelse av valg kom fram til bevisstheten (1). Flere av forfatterne og datidens nevroforskere ble ekstatiske og benyttet denne studien til å argumentere for at fri vilje umulig kunne eksistere ettersom bevisstheten åpenbart ble massivt påvirket av underbevisste prosesser. Dette møtte stor motstand, spesielt blant filosofer, og mottok kritikk fra flere hold - og rettmessig så. Primærkritikken var tredelt, og gikk ut på 1) at den temporale relasjonen var for svak; at det rett og slett kunne være upresise målinger som gjorde at valget tilsynelatende ble forutgått av hjerneaktivitet, 2) det var kun påvist hjerneaktivitet, noe som ikke nødvendigvis impliserte et valg, men kanskje forberedelse til det bevisste valget og 3) området hjerneaktiviteten ble beskrevet i var SMA (supplementary motor cortex), som ikke var kjent som et område som drev med eksekutiv planlegging. I tillegg ble selve forsøket kritisert fordi valgene som ble foretatt var banale og at det dermed ikke krevde kompleks hjerneaktivitet.


I etterkant av denne studien ble det publisert en rekke andre forsøk som enten bekreftet eller bygde videre på resultatene, men det var ikke før i 2008 at et nytt virkelig stort gjennombrudd ble publisert (2)

I denne studien ble det vist at to spesifikke, eksekutive områder i frontal- og parietalkorteks viser prediktiv aktivitet opptil 10 sekunder før valget når bevisstheten. Med prediktivt menes at informasjonen fra parietal- og frontallappen kan dekodes til å predikere valget (banale valg i studien, det mangler ennå data på komplekse valg. Dekodingsprosessen blir progressivt mer kompleks desto mer kompleks valgene er) opptil 10 sekunder før valget “tas” bevisst.

Hvorvidt disse forsøkene kan generaliseres vil tiden vise. Det er mange av våre kontemporære filosofer som er helt overbevist om at fri vilje er en illusjon, og at bevisstheten vår kun er en passasjer til våre biologiske prosesser. Her brukes ofte ren introspeksjon som argument: Hvis man bevisst setter seg ned og lytter til egne tanker er det helt åpenbart at tankene bare dukker opp, de blir ikke manet fram. Om vi kan, eller i hvor stor grad, vi kan påvirke våre egne prosesser er også et interessant tema, og determinisme blir fort ekstremt kontraintuitivt her.

Det er også interessant (rent logisk) hvordan fri vilje (eller bevissthet også for den saks skyld) ikke er en nødvendighet for artsutfoldelse, men likevel er (tilsynelatende) evolusjonistisk konservert mellom arter. Hvilken fordel har subjektivitet gitt rent evolusjonistisk? Hvorfor har vi ikke utviklet oss til å kun handle på instinkt, med like mye prosesseringskraft men uten subjektivitet? Er bevissthet en helt automatisk egenskap i visse komplekse systemer? Hva med datamaskiner da? Oppstår bevissthet kun når behovet for å interagere fysisk med omgivelser for å overleve når et visst punkt, og dermed kan det omgås i datamaskiner?

Eh, nok nå. Jeg tar meg en lur.