Min forrige tur på 2g sopp opplevde jeg det jeg følte som nesten for stor grad av kontroll. Turen ble dermed av det milde slaget. interessant, men ikke så veldig mye mer.

3.5g var annerledes, i stor grad pga. hvordan kroppen reagerte, det føltes ut som jeg hadde slikket et skittent anus og blitt alvorlig matforgiftet. Jeg lå klistret til til sofaen, og det føltes som om tyngdekraften presset meg ned i sofaen med voldsom kraft, jeg ble med andre ord meget tung i kroppen.

"Personligheten" til soppen var den samme som på 2g. Jeg opplever dens personlighet som primal, naturaktig, sjamanistisk, barsk, drømmende, ikke spesielt hyggelig (slik som cannabis er) men mer faretruende, potensielt "voldelig". Erfaringsrommet den åpner opp føles meget primalt, nesten dyrisk.

Jeg hadde på et punkt følelsen av at kroppen var tilstede i ulike deler av rommet, kroppen føltes ikke med andre ord slik den normalt føles, som en forbundet enhet, dens deler var overalt i rommet. Jeg hadde også følelsen av at alt som skjedde var meg. Når naboen startet opp bilen, ble jeg motorlyden, og naboen som kjørte bilen på sett og vis.

Etter en stund hadde jeg det jeg vil beskrive som kanskje en forsmak på ego død, jeg så for meg kroppen ble spist opp av makk, samtidig som kroppen føltes ut som den var alkoholforgiftet. Så nå forsto jeg hvorfor mange sier at "sopp dreper deg ikke, men den får deg til å tro at den gjør det".

Jeg tror det må minst dobbel dose til for å virkelig oppleve en slik død på sopp. Dette er sikkert lettere på DMT, da den kommer plutselig, mens soppen kommer snikende, og en har tid til å justere seg.


Jeg har fortsatt ikke hatt noen skikkelige visuals, dette kan være pga. dosen, det kan også være pga. arten. Det eneste jeg opplevde denne gangen var at flatene i rommet bølget, med antydning til mønster. Fargene var ikke noe spesielt denne gangen, de var mer interessante på 2g. Faktisk opplevde jeg fargene som mer utvasket denne gangen. Hele erfaringen var alt for drømmende, og den ytre verden var ikke lengre så viktig. Så jeg ble liggende med lukkede øyne mesteparten av trippen. Og her var det antydning til "visualitet", dvs. det indre rommet tok form som et landskap, på et tidspunkt var jeg i en slags skogslandskap med frosker overalt. Disse visuelle greiene var langt fra tydelige, de var der mer som assosiasjoner, men der var definitivt tilstede, dvs. hvis jeg hadde kunnet male så kunne jeg representert de i form av et bilde. Jeg antar at med en større dose, eller med en mer visuell art, så vil det visuelle landskapets tre fram tydeligere.