Jeg får meg en leilighet som er ganske bra og bor her noe måneder. Jeg er fortsatt sterkt preget av å ha sett Ragnarokk. Men det er iķke her jeg vil være så en dag bestemmer jeg meg for å dra bort å bli borte å skape et nytt liv et annet sted. Så jeg drar til Gardemoen bestiller billett til Amsterdam. Men så får politi øye på meg igjen og de tar meg med til lege og han sier at jeg ikke skal noe sted. Men først må inn på sykehus. Ja dette er fint tenker jeg. Jeg som hater sykehus og leger. Hvertfall nå. Etter cisordinolen som kanskje har ødelagt meg for resten av livet. Jeg kommer så på sykehus og de sier jeg er schizofren. Noe jeg selv mener jeg ikke er. De har ikke nok relevant informasjon om meg og kjenner meg ikke godt nok til å si jeg har en slik diagnose. Jeg vet godt hva schizofreni er så jeg kan enkelt si at dette ikke er tilfellet. Men legene står på sitt. Plutselig så sier dem at hvis jeg ikke var der så ville jeg vært i fengsel etc. Dette er ikke sant. Men de setter meg på tvang allikevel. Jeg selv mener jeg var alt for frisk til å bli behandlet med tvang. Men sånn er det nå er det helsepersonell og staten som bestemmer over meg. De begynner å tvangsmedisinere meg. Dette tåler jeg dårlig og blir svært syk og dårlig og enda verre psykisk også. De holder meg så i 9 måneder. Jeg slipper ut på tvang med medisiner i en ny leilighet. Jeg er svært syk nå. Mye verre enn da jeg kom inn. Så det er godt jobba av legene. Jeg nekter så å ta medisiner.

Jeg blir mye liggende i senga bare på denne tiden. Jeg er utslitt, lite energi, utmattet og overbelastet så jeg er svært langt nede og veldig syk. En dag merker jeg at en dør står oppe og det er urin på gulvet. Noe var i leiligheten min. Jeg tenker på alt slaskens uhyrer og fæle skapninger som jeg har sett i skrekkfilmer etc. Men så plutselig husker jeg den jenta jeg så ved kirken. Så begynner jeg å se demonske djevler. De fordriver meg til vannvidd og hjemsøker meg og forderver meg helt. Jeg blir så fullstendig eksorsistert. Jeg er nå helt sikker på at jeg er besatt. Dette holder på noen måneder til jeg er så redd og ikke orker mer at jeg tar megselv tilbake til sykehuset. Her tror legene det er schizofreni igjen og begynner å pumpe i meg sprøyter igjen. Jegg snakker med faren min han sier jeg heller skulle dratt hjem til han. Da han er fortvilet over legene og det de gjør med meg. Det er jeg også. Så jeg angrer sterkt på at jeg dro tilbake. Men jeg får angre siden. Demonene fortsetter og hjemsøke meg og de er jævlige å ha med å gjøre. Så en dag ser jeg Fenrisulven komme frem å knurrer og er rasende. Dette gjør at demonene forsvinner for nå. Jeg kan føle jeg fortsatt er besatt. Men de plager meg ikke. Så Fenrisulven gjorde jobben og tok dem for meg. Så en dag stikker jeg av. Jeg stikker av fra retten da jeg saksøkte staten for feil og tvang. Det var etter min forklaring så det gikk bra. Jeg stikker til hjembyen min og blir der noen dager. Her får jeg en merkelig opplevelse. Jeg blir fylt med et hellig gudommelig lys og kraft. Følelsen er overveldende og det er som å være i nirvana. Jeg kan også se fremtiden i mitt liv en kort periode. Alt dette føles svært godt og jeg får igjen krefter. Så er det tilbake på sykehuset å få sprøyter og bli syk igjen noen mnd.

Jeg blir så skrevet ut etter 5 mnd til et sted der de behandler rus og psykiske lidelser. Det er stort sett fengselsfugler her som soner dom. Noe jeg ikke gjør men jeg er nå her fordet. Jeg må jo bare gjøre som legene sier. Jeg finner fort ut at her er det enkelt å rømme. Så jeg rømmer mye og nekter til slutt å ta den drittmedisinen som gjør meg dårlig. Jeg er dessuten ikke schizofren. Noe de åndsvake legene ikke er enig i. Jeg er svært forbanna og irritert på dette. De kaster meg til slutt ut. Det er jeg svært glad for. Det var et skikkelig drittsted. Og lidelsene mine er store. Så jeg vil bare hjem til far å være på gården på mitt eget rom og være uten medisiner og være frisk og føle meg bra. Det får jeg nå.

Jeg kommer hjem og her er det utrolig godt og komme. Det har nå gått 2 år siden sist. Jeg er stortsett sengeliggende. Det er fortsatt litt medisiner i meg så jeg er syk. Men hjemme er jeg og her får jeg fort kreftene tilbake. Men en kveld ser jeg en demon igjen. Denne gangen en ny skikkelse av en mannlig demon. Han var helt klart demon og han hadde noe foran munn. Jeg ser han lenge og flere ganger helt klart, mye klarere enn de andre demonene jeg så som også bare var kvinner. Men han var heller ikke så skremmende som de andre. Jeg sovner og våkner så dagen derpå. Uthvilt og fin. Så kommer det ny kveld og nå skjer det jeg har ventet på. Jeg ser en stor kropp komme opp fra gulvet på rommet mitt. Jeg har øynene igjen men det er som han er inne i mitt rom. Så ser jeg ansiktet og ser med en gang hvem det er. Det er djevelen selv. Licifer sier jeg. Han sier ja. Så snakker vi litt oss imellom. Han virker ganske grei igrunn og er hyggelig og grei og prate med. Jeg tenker på det jeg så med ragnarokk og spør om det er dette han vil noe om. Og det er det han vil snakke om. Vi snakker om dette. Jeg sier det er bare å lage Satans synthax så har vi singularitet og så blir den fullt utviklet. Da til Julenissen. Så vil verden ende. Hverken Satan eller jeg vil dette. Men vi må finne ut hvem nissen er flr han lager synthaxen sier jeg. Ja vi må det sier Satan også. Satan blir borte og jeg har en lang lang lang drøm denne nattan. En god drøm. Det virker som Valhall. Og en litt merkelig drøm. Dette er bare noen dager siden så det har nettopp skjedd. Jeg føler meg ikke besatt lenger heller. Det med Satan var nok det siste av det for en stund. Nå håper jeg det blir tilbake til det normale igjen. Sånn er det å bli forhekset og besatt på et sykehus. Håper fortellingen falt i smak og var spennende.