For det første så er ikke alle barn i hele verden velsignet med en kjernefamilie, for det andre så er 70% av de jeg jobber med ikke et hakk bedre enn mor eller far som vi finner "uegnet" i en foreldrerolle. resterende 30% er så "by the book" at de er som roboter, "på jobb er jeg proff, danner ingen relasjoner, gir ikke barnet kjærlighet for da leker vi med følelsene til barnet som blir kastet på hue og ræva ut den dagen de fyller 18!" hvem redder de fra oss? dette er ikke barnverspropaganda, dette er sannheten sett fra begge sider. Biologiske prinsippet er et prinsipp som til og med skal etterstrebes derom far har drept mor og sitter inne i fengsel, så skal vi så langt det lar seg gjøre tilrettelegge en gjenforening FORDI DET ER BARNETS BESTE!! folk som senere i voksen aldre klarer å innse alt som var galt med mor og far er gjerne folk som systemet ikke "reddet". de som blir reddet havner på plasser med andre barn som missbruker og personalet som missbruker...og ender opp som regel som missbrukere selv. På spm om hvorfor dette barnet ble en narkoman, har vi alltid ryggen fri.. "barnet kommer fra et hjem med narkotika som en sentral del av oppvekstårene!" kynisk og ekkelt. sett fra mitt ståsted så er disse barna i en vanskelig situation uansett. Biologiske prinsipp gjøre ikke saken bedre der og da, men i lengden så "våkner" disse barna opp selv etter fylt 18, så kan de klandre systemet som ikke "reddet" dem, de kan fordømme foreldre og familie som ikke gjorde noe, og ta kampen sin selv! de klarer seg best! de blir "slitesterke". men i motsatt fall, så hater de oss (systemet) de hater politiet, de hater skole og deres indre trang til de kjente og nære driver de rett ut i missbruk for det ligger menneskets natur å etterape/tilnærme seg/kopiere de den har rundt seg i sine avgjørende leveår (0-7). Men fra 7 og oppover begynner de selv orientere seg... kan godt skrive til krappen tar meg.

men jeg sier ikke alt er svart og hvitt, barnevernet kan være bra for noen, men på skolen lærer vi at biologi kommer framfor alt, i praksis kommer vi foran alt. Vi er bare mennesker vi og, vi bruker dritt, vi har dårlige dager, svikter minst 5 ganger pr unge pr dag vi også. Hvem skal redde de fra oss da? ofte har skolene ikke vært klar over at et barn er på institusjon, g sender bekymringmelding til barnevernet... men vi er vernet, vi er mottaker av meldingen og vi "bare" informerer skolen om at ungen er under barnevernet og under utredning og blir snart diagnostisert og behandling vil begynne. skolen tilrettelegger umiddelbart med ekstra hjelpelærere, så har de ryggen fri de og... taperen her er uansett barnet, denne taperen har vist seg å ta en helomvending og bli meget robust vis de ikke "reddes". i motsatt fall har de vist seg meget besatt på å tilegne seg mor eller fars "egenskaper" for å motbevise oss, eller for å få annekskjennelse fra sine foreldre på at du er blitt like "god" som oss... redde et barn høres ut som en lett oppgave, bare ta han/hun ut fra de vi mener ikke bra.. så skal alt bli bra.