Vi har alle en djevel i oss, figurativt selvfølgelig. Den som gjør at man utsetter vasken på ubestemt tid og ikke har rene klær når det trengs, kjøper dyr mat når det er viktig å spare, eller generelt sett får en til å gjøre bjørnetjenester for seg selv. Det finnes dog noe som i ekspressfart får deg ned syndens vei og gir styggen mer plass.
Er du selvdestruktiv spiser du ikke av dette eplet... Forpliktelser, oppsparte midler, personlig hygiene og relasjoner faller bort om du ikke er varsom. Hvis ikke depresjonen sendte deg mot rusen, sender nok rusen deg mot depresjonen snart. Det blir fort stygt. Det er bare rot og det blir aldri nok og alltid langt forbi nok.

Gjeld og inkasso. Omgitt av søppel, dop, og ting som skulle vært gjort i 2019. Depresjonen gjorde det lettere å gi etter til alle de selvdestruktive tankene min personlige satan produserte. Som en tanke en dag om å tillate seg å drukne sorgene, en slags klisjé dranker grunn, gjorde det langt verre raskere enn jeg trodde. Depresjon og alkohol gikk for godt sammen og førte til lavere dømmekraft og flere rusmidler. Mange små handlinger, mange ting jeg unngikk å gjøre, det akkumulerte seg til en stor ball av dritt som observeres med så mye rus at jeg orker å være omgitt av det. Alle har kontrollen helt til de mister den og min må ligge under det rotet her et sted for jeg hadde det i lang tid.

En kan kjenne seg håpløs og alene i mørket. Håpløsheten forsterkes av rusmidlene og veien ut blir lenger for hver gang rus blir valgt fremfor det som var på planen. Det er ingen lek når beina er plantet midt i det og du føler deg maktesløs overfor det du har brakt inn i livet. Drømmene og tankene for tiden fremover, som var realistiske for måneder siden, er erstattet med en drøm om å orke håndtere nedbetalinger.

Det er lett å falle inn i svært dårlige vaner, men få er så dårlig som å ruse bort dagene og unngå alt annet. Kommer man seg ut av en periode og blir edru er det lett å falle tilbake om dansen med djevelen varer lenge nok. Det er krevende. Nå som flere har tid og lyst til å ruse seg, og en del opplever tørke på cannabis, vil jeg komme med en oppfordring til ikke å falle for fristelsen om å forsøke noe sterkere. Ikke gi djevelen mer talerom enn nødvendig. Det trenger ikke gå til helvete, men sjansen er større.

God påske.