Noen små nyheter er det;

Vi har sendt forliksklage, og har fått vite av forliksrådet at det har blitt sendt tilsvar, men har foreløpig ikke fått kopi av dette. Det er verdt å notere seg for andre i en lignende situasjon at denne kverna ikke akkurat går på høygir.

Den gode nyheten er at det har blitt mye stillere i nabolaget. Med en ektefølt frykt for å jinxe oss selv, skriver jeg dette allikevel: slik det er nå er det svært levelig. Heldigvis er det nok av treverk her vi bor.

Vi fikk hjelp av en advokat som svært generøst brukte av tiden sin til å formulere det mest overbevisende brevet jeg noensinne har lest. Det var så bra at jeg selv ble mer overbevist over lidelsene jeg blir påført enn jeg var ved hjelp av egne sanser. Virkelig gøy å være vitne til noen som virkelig kan sitt håndverk!

Så, da er status slik: Vi har produsert det vi opplever at er en veldig godt argumentert og saklig klage, og det har blitt stille fra hundenaboene. Samtidig har de skrevet et tilsvar vi ikke har lest, så vi tillater jo oss å spekulere litt i hva de anfører, i og med at de jo helt åpenbart har gjort noe med saken.

Forøvrig var vår påstand i klagen at hundeholdet måtte avvikles, siden det virker helt usannsynlig at det vil bli noen bedring med andre virkemidler, siden mange andre jo har blitt forsøkt.

Så er det trusselen om avviklet hundehold som har sørget for bedringen? Er det de gode argumentene som endelig har vunnet frem? Eller har de simpelthen bestemt seg for å bli mer hensynsfulle mennesker?

For oss er det uansett leit, i og med at vi aldri har ønsket noen konflikt med disse folkene. De virker som greie personer per se, dog med litt lav evne til å forstå andres perspektiv riktignok. Det er i det hele tatt synd at vi ikke kunne ordne dette med mellommenneskelige virkemidler, men sådan er altså denne verden.

Som nevnt innledningsvis kverner kverna langsomt, så vi får se når det blir behandling for selve forliksrådet - da skal vi jo møtes og se om vi kan greie dette ut uten noe rettslig utfall så vidt jeg har forstått.

Til sist kan jeg for den juridisk interesserte opplyse om noen av tingene jeg har lært om grannelova, med et stort forbehold om at min innsikt er hobbybasert. Prinsippet i grannelova er at kostnaden for hver part må veies opp mot hverandre, slik at min kostnad ved å ikke kunne oppleve fred og ro i mitt hjem må veies mot naboens kostnad ved å avvikle hundebråket. Da fremstår jo saken vår som særdeles sterk, siden hensynet til privatlivets fred må sies å veie tyngre enn behovet for å ha bråkete hunder. Det er verdt å merke at sånn sett dreier ikke spørsmålet seg om hundehold vs. ikke hundehold, men om bråk vs. ikke bråk. Påstanden vår er således utformet som virkemiddel for å oppnå dette, og avviklingen i seg selv er ikke viktig. Naboen må jo gjerne ha 100 hunder så lenge de holder kjeft.