Hvorfor er det slik egentlig. Bra du sa det egentlig for har følt meg litt rar på akkurat dette punktet. Gå rundt å fantasere om psykologen sin. Det er jo sykt. Det mennesket skal jo hjelpe oss. Og alt de blir i mitt rare hode er kåte dronninger? Er det settingen som gjør det?

Kan også få sykt tenning på kvinnelig psykolog. Selv klin nykter. Har hatt 3 kvinnelige psykologer. De to første var ikke akkurat billedskjønn. Hun første var godt oppi åra, og nesten firkantet i kroppen. Hun andre litt yngre men overvektig, og jeg tenner normalt ikke på overvektige kvinner. Eller har ikke gjort det før. Men etter noen timer i terapi merket jeg at de dukket opp i meget kinky fantasier selv når jeg lå med dama så snurret det en indre pornofilm i hodet, og der i den filmen var ikke dama for å si det slik. Der var det kun plass til psykologen. Hun første pensjonerte seg så gikk hos henne ca et halvt år. Hun andre i nesten to år. Og hun jeg går til nå er yngre enn meg og er skikkelig fin og veldreid. Og nå vurderer jeg om jeg må bytte psykolog fordi det avogtil blir vanskelig i timene, fordi jeg mister fokus på behandlingen og blir sittende å fantasere grisete sextanker om henne. Og en skulle vel ellers tro at det holdt å fantasere om henne mens jeg knuller eller drar i kjeppen? Men nei. Selv midt i behandlingen kan jeg falle ut fordi jeg undres på om hun gikk på jobb uten truse, eller åssen musa hennes ser ut. Eller en million andre ting. Midt i behandlingen.

Hva er det som gjør at selv eldre kvinnelige psykologer blir til sexfantasier? Er forresten samme greiene med den kommunale psyk.sykepleieren jeg møter 2 ganger i måneden. Kåt på hun også. Og jeg er jo ikke utsultet seksuelt. Ligger med dama 2-3-4 kvelder i uka om hun ikke har menskramper. Og jeg liker jo det. Likevel blir jeg dritkåt på psykologen. Det hadde jo egentlig vært noe å dykke ned å fått svar på fra en psykolog, men da blir en sikkert hivi på huet og rævva rett ut tenker jeg. Fått tilbud av fremmede damer på byen, på julebord, men er ikke utro når jeg er i forhold. Men er temmelig sikker på at om jeg hadde truffet psykologen på byen og hun hadde bydd seg fram så hadde jeg glemt alt av prinsipper og foreslått en hardcore økt på pepper og virkelig sluppet meg helt løs. Nesten litt rart, men jeg hadde gjort det samme med de to psykologene jeg hadde tidligere også. Trass i kroppen og alderen dems. Kanskje er dette selv beviset på at jeg faktisk trenger psykologhjelp?