Hm, vanskelig å forklare. Jeg fylte lungene ganske godt, som ved et gjennomsnittlig trekk av en cannabis-joint, og allerede da jeg slapp ut røyken var de visuelle og kroppslige effektene omtrent like kraftig som om jeg hadde spist et par-tre gram sopp - dog vil jeg si at hallusinasjonene var minst like forskjellig fra sopp som sopp er fra syre - og hodet var helt klart.

Med lukkede øyne så jeg multidimensjonale hallusinasjoner, som hvis jeg gjør et forsøk på å bryte dem ned, for det meste bestod av flerfargede linjer og buer i stadig bevegelse. Mine kom for det meste i lilla / blått / rosa, med en herlig glød. Jeg oppdaget imidlertid raskt at det ikke var det visuelle i seg selv, men hvordan jeg knyttet meg til det, som fanget oppmerksomheten min. Selv om min opplevelse selvsagt ikke kan måle seg med en full-on DMT-tripp på noen som helst måte, følte jeg veldig sterkt et nærvær i det jeg opplevde. Det var som om hallusinasjonene foran meg utgjorde et slags ansikt (selv om jeg aldri så noe som lignet), et feminint vesen som vred på seg, forførte meg og viste meg noe. Det nærmeste jeg kan komme av jordlige ting å sammenligne med, måtte vært et mystisk kvinnemenneske i slør som danset en forførerisk dans mens hun stirret dypt inn i sjela mi med tidenes glimt i øyet, og egget meg til å bli med inn i hennes verden og smelte sammen med den. Dette blir som sagt bare en metafor - jeg så jo bare bølgende linjer og buer i forskjellige lag og farger. Men følelsen av å oppleve dette - både under opplevelsen og etterpå - var og er så sterk at jeg ikke uten videre klarer å avfeie den som turefantasi (jeg ventet meg jo absolutt ikke noe sånt). Jeg ble rett og slett glad i dette nærværet, på en eller annen merkelig måte.

I ettertid føler jeg en sterk dragning - ikke som etter bruk av enkelte rusmidler, hvor jeg gjerne vil tilbake til en festlig opplevelse (og kanskje bort fra virkeligheten) - men til en verden det føles riktig å utforske videre. Om dette nærværet jeg opplevde var reelt eller kun kom fra meg selv (noe jeg har lettest for å tro) spiller egentlig liten rolle. Her er det mer å lære.