Det er trist at du har gjennomgått slike hendelser i livet, Mentalbox, og jeg må bare få gi min medfølelse. Dessuten har din oppsummering store betydninger for hvordan en bør se på de som utfører slike udåder, eller ønsker sitt liv gone - ikke bare tro at det ene og alene dreier seg om 15 minutes of fame eller egoistisk tankegang! Jeg er dog litt usikker på hvordan jeg vil tolke sitatet ditt, siden den ikke vekker relevante følelser hos meg som tydeligvis skulle ha gjort budskapet mer forståelig.

Jeg er mer med på det destruktive tankemønsteret ditt, har tross alt en paranoid natur som erfaring, og lett for å tro på egne illusjoner rundt andre mennesker og samfunn generelt. Dette har jeg, kanskje i motsetning til deg? fått erfare er feil, noe som også er viktig for å få tatt knekken på destruktive tanker. Det er klart at, ser du for deg livet som et skuespill er mennesket bare en haug med skuespillere, og mest sannsynlig ligger det et felles kollektivt manus de følger. Det at det fins en regissør, en produsent og en haug med statister vil også komme frem, og dermed er spillet et faktum!

Vel, slike tanker har jeg hatt som oftest når jeg har spunnet noen ville konspirasjonsteorier. Selvom jeg aldri har fått de hverken avkreftet eller bekreftet, har jeg som godt som innfunnet meg ved det at de består av 90% vrangforestillinger. Det må utvilsomt være noen som har det bra og ikke behøver å late som, det vil utvilsomt være folk som mener det de sier, og ikke bare et spill for galleriet og det er utvilsomt folk som ikke blir berørt av spillet.

Hvis du har en paranoid natur som meg, vet du godt hva jeg mener, der slike forestillinger oftest blir ansett av en stor del av befolkningen som latterlig galskap. Det er ikke bare frustrerende, for ikke nevne provoserende, men også til syvende og sist destruerende. Min paranoide natur fikk definitvt mat for mons, når det oppstod tilfeller som mildt sagt virket uvirkelig, som en latterlig forespørsel, kommentar eller rådgivning - for å nevne noen eksempler. Det er lett å falle i fellen ved egne tanker, om den forestillingen at andre tenker identisk som en selv, og dermed har en funnet sitt argument som slås fast!

Det som er verdt å legge merke til, ut fra vitenskapelig hold, så har arv og miljø ved oppvekst eller i de rettmessige omgivelser du tilhører, en stor påvirkende faktor for hvordan ditt sett med leveregler oppstår. Det er ikke noe skuespill i det, men slik mennesket opptrer i flokk. Det store maktspillet vil, om det finnes, være mest aktuelt for de som troner øverst i samfunnet. Dette betyr at majoriteten av befolkningen er enten underlagt dette spillet, eller ikke medvirkende i spillet i det hele tatt. Sunn fornuft tilsier at majoriteten av befolkningen er ihvertfall ikke klar over sin rolle i spillet, og kan derfor ikke lastes for sin medvirkning.

Dette vil da bety at den enkeltes valg er avgjørende for om spillet er et faktum eller ikke. En paranoid natur søker etter å opplyse seg selv, eventuelt andre om spillets gang, så det kan fungere som opplysning eller advarsel! Derfor blir den paranoide ofte uglesett, fordi hans påstander er rett og slett urealistiske i andre folks øyne og oppfatning.

Jeg kunne vært lysten, på bakgrunn av min paranoide natur, å utfordre deg i om du kan belyse den destruktive oppfattelsen din litt mer detaljert, opplyse mer om hva du legger i betydningen spill og om du kan hente frem egne relasjoner som har gjort deg oppmerksom på nettopp denne forståelsen av samfunnet og dets befolkning. Det ville vært mer akseptabelt å svelge, enn bare et sitat og en påstand som etter beste evne kan relateres til en paranoid forestilling.

Been there, done that - and yet I find it confusing not to have found any satisfactory reasons to explain for me that I'm wrong - those other were right. As in matter of fact, I've found pleasure in knowing the opposite - that I myself were right about my suspicous thoughts, and they were wrong! When will they ever learn, what I myself so madly learned - and why will they not listen, when I with all my energy explains to them the conspiracy - cause that what it is in fact, isn't it?

Paranoy, erindrer tilbake til sin tid som fullblods paranoid, litt ulikt men ikke fullstendig, slik paranoy opplever seg selv idag..

[Jeg tar forbehold i en litt dårlig engelsk, og at sitatet mitt blir uforståelig i sitt budskap p.g.a. det, men poenget er at jeg ser du har noen innskytning av engelske ord i postene dine, som kanskje skal forstås som et problem å identifisere på norsk?

På den måten har jeg forsøkt å bruke min engelsk, på å definere et eksempel på hva jeg mener med paranoid natur, uten helt å forklare grunnen til konspirasjonen. Ser du at det er noe ufullstendig med det sitatet? Noe som mangler for at andre, kanskje deg selv, skulle forstått budskapet?

Hvis du kunne utfylt din påstand med manglende opplysninger, ser jeg ikke bort fra at vi andre ville forstått det tydeligere og hvem vet - kanskje vinner du en paranoids hjerte?]

NB! Siden dette ble litt off-topic, kanskje det ville vært en idè å lage en ny tråd om emnet, og dermed få muligheten til å motta innspill fra flere som interesserer seg litt for emnet?