Jeg forstår at man kan bli frustrert over et tunggrodd system, men i tiden videre tror jeg det kun vil hjelpe dere hvis du først og fremst legger fra deg holdninger á la "NAV prøver å lure oss". Selvfølgelig gjør de ikke det. Systemet er der utelukkende for å hjelpe alle som har krav på det. Det er ikke slik at det er saksbehandlerens personlige konto som eventuelt skal utbetale pengene til deg, så han har absolutt ingen incentiver for å la være å gi deg det du har krav på.

Det er ikke så lett å forstå kompleksiteten i hele saken din, men jeg ser du nevner at NAV mener hun må ha en diagnose for å kvalifisere til AAP. Du skriver jo tidligere i teksten at hun var blitt diagnostisert med PTSD etter å ha vært sykemeldt (..?), så da bør vel diagnosen være i boks med mindre jeg har misforstått. Videre er det slik at hvis du føler at NAV har brutt noe av det de har sagt til dere i møter, så føres det protokoll i alle fysiske møter, telefonsamtaler osv. fra NAV sin side. Du har selvsagt full innsynsrett i disse.

Be om å få disse protokollene, be om attest fra lege/psykolog på diagnose, og så ber du om et møte med saksbehandler der du legger frem hele din side av saken og ber om å få vite hvor flaskehalsen er og hva som skal til for at du får den statusen du mener du har krav på. Opptre saklig, høflig og formelt. Hvis du etter dette ikke kommer noen vei anbefaler jeg deg å ta den samme papirmøljen med deg til en advokat med kompetanse på området, og så vil advokaten guide deg videre på veien.

Jeg vet at NAV kan være et lite helvete å hanskes med, men man må bare innse først som sist at man må spille etter deres melodi. Det er kun skadelig for deg selv å være negativt og vanskelig innstilt mot dem, uansett hvor urettferdig behandlet du måtte føle deg. Som sagt så er tross alt hele misjonen for NAVs eksistens å hjelpe deg, men stryk dem medhårs.