Det synes jeg er åpenbart, at det hviler et større ansvar på den som kan gjøre noe enn den som ikke kan. Vi kan sikkert diskutere hvor den grensen går, men hvis du går forbi en skadet person langs veien så tror jeg du er enig i at det hviler et større ansvar på deg for å hjelpe vedkommende enn på meg som ikke var der.

Men jeg tror ditt syn er i fremmarsj. Trine Eilertsen skrev for noen år siden om sin erfaring med læreren som stilte de ressurssterke til veggs for ikke å hjelpe et mobbeoffer. Den teksten, Lærer Bjørndals metode, ble mye delt og applaudert. Denne holdningen er det vanskeligere å få gehør for i skolen i dag enn da Eilertsen var elev. Vi er individualister, vi skal realisere oss selv, og vårt ansvar strekker seg ikke lenger enn til å ikke aktivt hindre andre i det samme.

Juridisk er det i gråsoneland, det er ikke krevd at man skal gripe inn med fare for seg selv for å hjelpe noen. Men det er straffbart å forlate noen i hjelpeløs tilstand, og å ikke melde fra for å avverge straffbar handling.