Kan prøve: Se for deg at du og jeg er alene i et rom og du får et hjerteinfarkt: Da er det ikke min SKYLD at du får det, men det er mitt ANSVAR å gjøre noe for å hjelpe deg. Ser du forskjellen på skyld og ansvar? Ansvaret mitt kommer ikke av at jeg påførte deg infarktet, men av at jeg er i en posisjon der jeg kan gjøre noe med det. Hvis jeg lar være å gjøre noe, så har jeg noe av skylden for at infarktet får fortsette og at du kanskje dør.

I en trakasseringssituajon, så kommer man som offer ekstremt dårlig ut av å reagere. Man er i en underlegen posisjon der man taper uansett hva man gjør (det er nok også ofte poenget, da det er en hersketeknikk for å demonstrere makt). Hadde andre menn reagert med at det ikke var kult, slik at trakkassøren hadde falt i status, så hadde det derimot vært veldig effektivt. Når du har muligheten til å hjelpe så har du et ansvar for å gjøre det, og om du ikke tar det ansvaret så er du medskyldig i at det får fortsette. Men du er selvsagt ikke skyldig i selve handlingen, kun i aksepten som muliggjorde den.