Jeg kjenner jeg blir sint når du skriver at du ikke har noe valg, det er nettopp det du har, du kan ikke skylde på barndom for alle har et valg her i livet. Hver gang du ruser deg tar du bevisst et valg om det, når det skal sies så vet jeg godt hvordan både psykisk og fysisk avhengighet fungerer og kjenner meg godt igjen i det du beskriver..håper også du slutter å ruse deg foran kjæresten din-han har jo som sagt tatt det første steget i riktig retning. Dette kan resultere i to mulige utfall, du kommer til å trigge kjæresten din så mye at han begynner å ruse seg igjen eller vice versa og i værstefall forlater han deg om du ikke slutter, jeg håper jeg ikke hører for kvass ut i skrivemåten min-bare tenkte å si det som det er basert på erfaring. Du har jobb og skole og du er fortsatt ung ennå. Det er bedre å gjøre noe med livet sitt før det bare baller på seg til bristepunktet.