"Evolution has no foresight. Complex machinery develops its own agendas. Brains — cheat. Feedback loops evolve to promote stable heartbeats and then stumble upon the temptation of rhythm and music. The rush evoked by fractal imagery, the algorithms used for habitat selection, metastasize into art. Thrills that once had to be earned in increments of fitness can now be had from pointless introspection. Aesthetics rise unbidden from a trillion dopamine receptors, and the system moves beyond modeling the organism. It begins to model the very process of modeling. It consumes evermore computational resources, bogs itself down with endless recursion and irrelevant simulations. Like the parasitic DNA that accretes in every natural genome, it persists and proliferates and produces nothing but itself. Metaprocesses bloom like cancer, and awaken, and call themselves I.”
― Peter Watts, Blindsight

Hvilken: Blindsight & Echopraxia - av Peter Watts

Hva:To romaner satt i en sjangeren "extra hard science fiction", i en ikke så altfor fjern framtid hvor kunstig intelligens, radikal transhumanistisk omkalfatring, økologisk katastrofe og tiltakende teknovitenskapelig akselerasjon løsrevet fra menneskelige hensyn er i ferd med å gjøre baseline mennesker totalt overflødige. Framtiden utpensles som en plass hvor mennesker har mindre og mindre funksjon, og hvor dopaminstimulerende virtuelle fantasiverdener utgjør den endelige trygge permanente tilbaketrekningen i møte med verden som fjerner seg mer og mer fra den menneskelige erfaringshorisonten. Første boken er gratis tilgjengelig på nett fra forfatteren her: https://www.rifters.com/real/Blindsight.htm

Blindsight følger romskipet Theseus sendt ut for å undersøke noe som kanskje er en utenomjordisk intelligens som har dukket opp i solsystemet. Mannskapet består av diverse aparte spesialister som har fått sedvanlige menneskelige egenskaper radikalt forandret, og hvor fortelleren er skipets syntesist, dvs en som kan oversette og forklare hva det er spesialistene driver med slik at oppdragskommandoen hjemme på jorden kan forstå hva som skjer.

Echopraxia følger biologen Daniel Brüks, en håpløs gammeldags baseline, som gjennom en serie tilfeldige (?) hendelser mot sin vilje havner ombord på romskipet Crown of Thorns sammen med et fargerikt menasjeri anført av en munkeorden som har erstattet nevroner med kreftceller og rasjonell tenkning med tungetalende trancespasmer, på vei i retning solen til kraftverket Icarus - et av menneskehetens teknologiske vidundre som kanaliserer energi fra solen til jorden. Noe eller noen har dukket opp inne i kraftverket, antakelig forbundet med hva enn det var som skjedde med romskipet Theseus når det undersøkte det som kanskje var en utenomjordisk intelligens.

Hvorfor: fikk lyst til å lese dem igjen.

Hvordan: I tillegg til å trekke opp interessante framtidsscenarier, så synes jeg bøkene er det noe av det beste som er skrevet hva angår menneskehetens første kontakt med utenomjordisk intelligens, med noe som er så radikalt fremmed fra oss selv at våre forestillinger om hva det vil si å være menneske, hva det betyr å være bevisst, hva som er verdien av intelligens, hva som er verdien av menneskelig samfunn og historie, av fri vilje og evolusjon, underkastes en narrativ og korrosiv demontering.