Skjønner at det er vanskelig. I tilfellet i min familie hvor vedkommende (50+ år gammel) er under gjeldsordning mente til og med NAV at leiligheten på 14.000 i måneden ble for dyrt. Det eneste som var billigere og ledig i kommunen var å bo på kollektiv, så det ente med at henne måtte flytte ut av kommunen for å få et sted å bo. NAV skal hjelpe deg i den kommunen du bor, men her var ikke NAV villig til å hjelpe og henne orket ikke å ta kampen mot NAV.

Så dette er harde greier og det er kamper man må kjempe både psykisk og mot de instansene som skal hjelpe en ut av problemer.

Jeg tror at mange av problemene vi har med gjeld i Norge ikke hadde vært noe problem hvis man lærte med om privatøkonomi i skolen. Det burde vært et eget fag. Det er veldig kjipt når ting går skeis og spesielt hvis det er barn med i bildet.
Jeg tror at det kan være viktig å involvere barna i økonomien og være åpen om problemene man har. Kanskje det kan være en mulighet for å bringe familien enda tettere sammen og kanskje man kan klare å gjøre noe gøy ut av det. Hvis man finner ut hvor mye penger man har til mat iløpet av en uke, så kanskje barna kan være med å handle på f.eks kolonial.no.
Når man først kommer seg inn under en gjeldsordning så får man også muligheten til å spare penger hvis man klarer. Hovedkravet til en gjeldsordning er vel at man ikke tar opp ny gjeld, så hvis man sparer vil man ikke miste de pengene. Det kan jo også være noe som kan være gøy for barn å være med på. Gjøre det til en sport og se hvor mye man klarer å spare iløpet av en måned.


En ting vi gjør i vår hustand er å ha felles konto hvor alle felles utgifter betales fra. Vi tjener ulikt i familien så beløpet vi setter inn her er tilpasset inntekten til oss begge. Jeg tjener f.eks nesten 40% mer enn hva min kone gjør, men har samtidig mye høyere reiseutgifter.
Slik vi gjør det er at vi tar inntekten, minus faste "egne" (og helt nødvendige) utgifter som f.eks reise til jobb. Vi tilpasser ikke dette hver måned men har satt en fast sum som er ca gjennomsnittet hver måned.
Basert på det vi sitter igjen med da gjør vi en fordeling på hva hver av oss skal betale inn til felleskontoen som skal dekke fellesutgifter som mat, klær, boliglån, strøm, forsikringer, gaver, feriesparing, etc.
https://percentagecalculator.net/

Det hver av oss så sitter igjen med er det vi kan bruke på egne ting som fritidsaktiviteter, mobiltelefon, gadgets, what ever.

Vi føler at det gir oss en god balanse i hverdagen. Vi har trossalt valgt yrke selv. Jeg gikk etter pengene og min kone valgte etter hjertet.
Jeg kan jo påstå at det er urettferdig at jeg betaler mer enn henne til felleskassa, men på den andre siden visste jeg om dette før vi ble sammen og jeg visste om det når vi fikk barn. Ting skjer også underveis som endrer inntekter.

Jeg nevner det her fordi du skriver at du har samboer med barn. Jeg tenker at man må ikke tenke at du eller han skal bidra med noe spesifikt. Hvis dere har halvveis delt økonomi som vi har, så bidrar hver av dere etter mulighetene man har til fellesøkonomien, også er det felleskassa som betaler for alle felles utgifter og dikterer hva man har råd til, enten det er snakk om ting til hans eller deres (Evt dine) barn. Vi har også en regel her i huset at ingen av oss skal kjøpe ting til barnet vårt fra egen konto. Det ødelegger forutsigbarheten i økonomien og det skaper forskjeller mellom oss. Det blir også vanskelig å holde oversikt over hvor mye penger vi bruker på "ting".
Når vi fikk barn måtte vi derfor gjøre justeringer flere ganger slik at vi begge betalte inn litt ekstra hver måned slik at vi fikk penger til å kjøpe noen av tingene vi ville kjøpe.

Håper noe av dette kan være til hjelp