Kjenner meg igjen i dette, ja og er vel delvis i det fortsatt. Det med at man ikke har så mye til felles med den gamle vennegjengen som man utgir seg for, og kanskje oppfører seg annerledes rundt andre hvor ikke ting er så inngrodd.

Høres ut som du er i prosessen med å "finne deg selv" og folk du kan relatere deg til (uten noen fasade), om det er lov å bruke den klisjeen. Kan tenke på det som at hvis ikke kroppen din sa fra og at du føler deg "lost", ville du mest sannsynlig fortsatt i det samme gamle sporet som "smart, snill, uskyldig", som kanskje ikke er hvem du egentlig er(Anbefaler ikke å henge for mye med folk som du kun har rus til felles med heller, da). Vet det kan kjennes veldig skremmende mens det pågår.

Bah, bare noen tanker som slo meg når jeg leste innlegget ditt.