Sitat av
Anonym bruker
De har gode intensjoner, men for lite innsikt i seg selv og for lite kunnskap om hvordan man oppdrar barn. Det de kan om oppdragelse har de lært fra sine foreldre, som sannsynligvis hadde lite peiling selv, så dette blir overført fra generasjon til generasjon. Det som forbanner meg mest er at de begge har hatt mange tiår på å lære å kjenne seg selv, finne ut av ting, men er fortsatt fastlåst i sine dysfunksjonelle tankemønstre og snevert verdenssyn.
Det er akkurat dette, da. Det er få ting det finnes mer bøker, kurs og hjelp for enn barneoppdragelse. I stedet for å ta den tunge jobben med å konfrontere og håndtere sine egne demoner, eller innse sine begrensninger og få hjelp, så valgte de å lempe det på deg i stedet. Javel, de har issues, de har hatt dårlige forbilder. Vel, det har du også, og hva gjør du? Prøver å finne ut av det, selv om det er vondt, og tar ansvar for dine egne følelser. Der har du forskjellen på deg og dem. Så slipper du kanskje å projisere alle problemene på egne barn, partner eller whatever i neste runde. Man sier at "abuse wasn't your fault, but healing is your responsibility". Det ansvaret har ikke de tatt, og det går ut over både dem og deg.
Jeg er forbannet på dem, men synes også oppriktig synd på hvor bortkastede og lite autentiske liv de har levd
Det kan jeg godt være enig i, det er synd på folk som roter det til. Det er viktig å huske at å kutte (ned på eller helt) kontakt med dem ikke er en straff, det er selvivaretakelse. Det handler ikke om hva de fortjener, men om hva du trenger. Igjen, helbredelse er ditt ansvar. Du kan fortrenge alt grumset for å beskytte dem, men det kommer til å gå ut over noen andre rundt deg.
Jeg har stortsett alltid hatt en konfliktpreget forhold med dem, det var noe i meg som "fra starten av" var fiendtlig innstilt mot dem.
Nei, du var fra starten av biologisk hardwiret til å knytte deg til dem. Foreldre-barn-relasjonen er ikke en skjør porselenskopp, det er en gummislange. Hvis den er i tusen biter, så har noen klippet den opp med saks. Og for å ha det helt klart: Den relasjonen er foreldrenes ansvar.
Men jeg har store forventninger til coronaviruset, for å si det sånn.
Lov å håpe, men ikke spytt på dørhåndtaket deres
