Hvilken: En sjøens helt. Blodige strender av Jon Michelet. (Har lest de to mellom den første og den jeg skriver om her også, men glemt å skrive om de her i tråden, kort oppsummert: Bra bøker.)

Hva: Sakset fra lenken over:

«Med hyre på Kronprins Olav og håp om å komme til England legger Halvor ut på havet igjen. Siden gjør han marinetjeneste om bord i dampskipet Miragem, som seiler i en hemmelig operasjon på kysten av Nord-Afrika. Krigen til sjøs er et stadig mer dramatisk og blodig bakteppe for skildringene av Halvors tjeneste som matros og marinegast, og av uhyggelige møter med svartelister, domstoler og elendige fengselsforhold. Blodige strender følger Halvor fram til D-dagen i juni 1944, i hans kamp for de allierte, for egen verdighet og for å vinne tilbake irske Muriels kjærlighet.»

Hvorfor: Fordi den er del av en særs spennende og fin bokserie.

Hvordan: Jeg liker denne bokserien veldig godt, men denne boken syns jeg ikke fungerte like godt som de andre. På lenken over ser man at mange anmeldere hyller Michelet for sin kritikk av de som styrte krigsseilerne, og det er selvsagt viktig og bra å få frem i lyset. Dog syns jeg boken bærer litt for mye preg av agendaen med å få frem de kritikkverdige forholdene. Handlingen, som tidsmessig er mye lenger enn de foregående bøkene, føles som en ren transportetappe fram mot D-dagen – til tross for at dette er den lengste boka i serien så langt.

Det blir ikke like mye spenning, og kjærlighetsforholdet til Muriel får lite oppmerksomhet og utdyping, selv om det tilsynelatende skjer mye dramatisk der i gården (og dette kommer fra en som egentlig hater når påtvungen romantikk overskygger den egentlige handlingen).

Jeg syns han burde gjort mer ut av situasjonene som er i denne boken og heller delt boka i to, slik at serien ville blitt til sammen seks bøker.

Når det er skrevet så er ikke dette noen dårlig bok, det er fortsatt en del spenning og bra vinklinger, og ikke minst en grei cliffhanger som gjør at man gleder seg til neste bok, som jeg håper kommer i 2016.

Hvilken: BANVARD'S FOLLY, Thirteen Tales of People Who Didn't Change the World av Paul Collins. (Fåes for en slikk og ingenting på f.eks. Amazon.)

Hva: Sakset fra lenken over:

«Paul Collins' Banvard's Folly is a different kind of book. Here are thirteen unforgettable portraits of forgotten people: men and women who might have claimed their share of renown but who, whether from ill timing, skullduggery, monomania, the tinge of madness, or plain bad luck-or perhaps some combination of them all-leapt straight from life into thankless obscurity. Among their number are scientists, artists, writers, entrepreneurs, and adventurers, from across the centuries and around the world. They hold in common the silenced aftermath of failure, the name that rings no bells.»

Kort forklart en bok om tretten personer som gjorde seg kjente på ulike måter i sin samtid, men av ulike grunner ikke huskes av noen i dag.

Hvorfor: Jeg hørte om boka i episode 61 av No Such Thing as a Fish, og ble såpass interessert at jeg kjøpte en brukt utgave på Amazon.

Hvordan: Dette er en artig og velskrevet bok om tretten svært spesielle mennesker, samtidig som den er litt trist mtp. hvor forskrudde og forstyrrede folk ende opp. Hvis man er glad i kuriositeter anbefales denne!