Rettspraksis i norge, såvidt jeg har skjønt, er at man generelt alltid heller mot mer ytringsfrihet fremfor å straffe folk for ytringer selv om det står i lovene at det er ulovlige (domstolene mener at paragrafen om ytringsfrihet svekker andre paragrafer tror jeg). Hvis noen ytrer at de mener gud hater noe/noen, så tror jeg domstolene ikke vil forby slike ytringer - teknisk sett så ytrer man jo bare en påstand om at andre hater, ikke at man bør hate. Hver gang media intervjuer en nynazist f.eks. så sprer de teknisk sett hatefulle påstander som denne personen måtte ha, men de refererer jo bare hvordan en annen person tenker.

Å tvinge mennesker som har et veldig sterkt syn om homofili til å holde kjeft anser jeg som veldig feil. Som med de fleste andre ytringer synes jeg vi bør få vurdere slike ytringer i det offentlige og eventuelt komme med sosiale sanksjoner, ikke juridiske.

Inntil nylig var også blasfemi forbudt - uten at hverken domstolene (eller du ville jeg tro) var enig i at vi burde dømme ytringer rettet mot gud.