Det er en spesiell dobbelthet i dette for meg. De som røyker mest, daglig og mer enn enkelt Joint, påvirkes nok i større grad av det enn mange andre som også løper en eller annen mindre risik ved at de bryter loven i seg selv. Inkludert i denne effekten er vel også at man gradvis blir noe enklere å "profilere" for politiet.

Man kunne kanskje også lage argumenter for psykosomatiske effekter av å være påvirket. Bli lagt merke til i økt grad pga adferd eller frykt. Det siste er den delen av det psykiske regnskapet de som støtter kriminalisering sjeldent vil snakke om: de negative psykiske og sosiale effektene på individet fra hvordan vi responder i Norge på ulovlig rusbruk.

Man blir også gjennom økt bruk med fortsatt behov for å bevege seg rundt, for de som røyker og fortsatt beveger seg, potensielt oftere gjenstand for undersøkelse bare gjennom å ha positiv urinprøve, lite ryddig omgang med pc og mobil, og å være ute i samfunnet, kanskje besitte eller oppbevaring.

Det er for meg ingen tvil om a menmesker vi i andre sammenhenger ville kalt: smarte, sosialt flinke, selvsikre, normalt til over gjennomsnittlig stelt og velkledde, også er de samme som håndterer en stopp eller en visitasjon. En konkretisering av dette er at politiet lett tar folk som viser tydelig at de røyker cannabis (bekledning). Alt fra tights til hår. De profilerer også å stoppe ungdom i gamle biler, fordi de har oppfatning av dette gir mer "funn".

Mye av det samme som gjør deg troverdig som normal person, beskytter deg som rusbruker også. Det er en av de mest problematiske innholdet i norsk praksis: det rammer "ressurssvake" og personer i en vanskelig livssituasjon kumulert hardere enn vi egentlig noen gang har hatt argumentasjon til. For den nøytrale majoritet er ikke dette hverken synlig, eller godt kjent.

I kjølvannet av økt debatt kan vel også den mistenksomme mene at dette gir spesielt politiske politikrefter grunn til å ville slå ned på folk, så langt de kan gjøre det på en spiselig måte, men denne type sterkt politisk politi ville mange si er fraværende i dag, til tross for sterk støtte for formynderi og felleskapstenkning i Norge.