Jeg skjønner ut i fra det du skriver at damen din er under NAV sosial og er mottaker av sosialstøndad. Det at hun nå må søke annenhver måned er ikke uvanlig. Det er heller ikke uvanlig å måtte delta på kommunale aktivitetstiltak når man er mottaker av sosialstønad, dette kalles aktivitetsplikt. Sosialstønad er ment som er siste løsning og er heller ikke ment til å skulle være en langvarig ytelse. Det er derfor mangen insentiver ( ofte negative) for at mottaker raskest mulig skal bli selvhjulpen ( komme se ut i ordinært arbed) Man kan ikke regne med å få være utplasert i arbeidspraksis når man er mottaker av sosialstønad slik man gjerne får dersom man mottar Arbeidsavklaringspenger fra NAV. Dersom hun ønsker å oppta studier bør hun da finne en måte å få gjort dette, hvordan tjente hun til livets opphold under skolegang? NAV kan og skal være behjelpelig til å veilede henne til å komme i gang med studier igjen. Dersom det er slik at hun sliter veldig psykisk går det an å undersøke muligheter for å søke om AAP, men dette er blitt veldig strengt nå.

Det eneste NAV har gjort feil i denne saken er å ikke gi henne vedtak på det hun ble lovet, man har alltid krav på å få et vedtak når man søker om noe. Men uansett så er det slik at når man bytter kommune skal NAV sosial kun dekke første mnd av husleie og livsopphold i ny kommune. Det at hun ble lovet noe annet er selvfølgelig helt på trynet og skal ikke skje.