View Single Post
crackpuppy;

Det var en litt slitsom tripp ja, men jeg koste meg når jeg pratet med de jeg likte godt. Jeg lærte mye av den trippen og hadde en fin avslutning på trippen når jeg kom meg vekk fra den ekle festen. Ute i anturen på vei hjem fant jeg roen, og det var godt å komme hjem.

Jeg viste ikke det koster noe å bli diagnostisert jeg, men det er så lenge siden. Symptomene mine er sterke følelses svingninger, fra a til å på to minutter av og til. tankekjør, og da mener jeg til og med i søvne altså, aldri fred å få. Jeg er enten glad eller dårlig, ingenting mellom der. Jeg blir ekstremt lett psykisk- og dermed også fysisk avhengig av stoff og medisiner, for jeg trenger noe medisin føler jeg. De hjelper på noe behov jeg har, så det er ikke lett å holde seg rusfri når man ikke har så mye annet i livet......

Jeg har hunden min, som betyr alt for meg. I tillegg har jeg som du sier helt fokuserte interesser, og finner jeg en ny interesse kutter jeg ut den forrige helt. Sosiale problemer er vanlig, jeg misforstår folk stadig, og blir stadig misforstått selv. Dette kan være bagateller eller alvorlige problem som truer mine vennskap. Jeg har mistet mange venner, men en jeg ikke hadde snakka med på fem år kom plutselig på besøk en dag nå, utrolig kjekt, sevl om angsten fikk leppene og øyeregionen til å skjelve og hoppe og danse.

Jeg får stadig beskjed om at jeg er for intens, eller at stresset mitt gjør andre stresset. Noen ganger gjemmer jeg meg hos mormor der jeg bodde før lar, og der er det ikke telefon-dekning. Så får jeg is på sengen og deilig mat til middag. Jeg passer alltid på å ta en god prat med morfar, for han er sliten og gammel etter 8 hjerneoperasjoner og et slag nylig. Så jeg må prate med han mens jeg fremdeles kan det liksom. Mormor er heldigvis sprek, for hun er blitt min mor så å si. Mamma og til dels pappa klarte ikke mer når jeg begynte med sprøyter igjen etter avrusning, så da flyttet jeg på hospits uten mye valg. Mormor og morfar reddet meg fra det helvetes-hølet, jeg flytta fra en enorm narkogjeld til dealeren på huset. Møtte han i byen og begynte å løpe, men han ropte 'du er tilgitt!', han var blitt rusfri og kristen av alle ting.

Nå bor jeg alene, men trenger daglig oppfølging. Beste medisinen for meg er min hund Pippi, ungene digger det navnet. Alle vil klappe henne, selv om hun blir litt skeptisk når det kommer flere barn om gangen..... Jeg har kanskje to ekte venner, og tre bekjente utenom, det er alt jeg orker nå. Jeg kunne blitt bedre venner med mine bekjente, men det er greit nok som det er nå for meg, bare jeg får søvnen under kontroll så jeg alltid sover NOE hver natt. Skal legge meg inn kanskje, eller gå til en psykriater og få prøvd ut forskjellige sovmedisin-comboer til vi finner nøkkelen som passer i døren til mitt søvnpotensiale=)

Ha en nydelig dag, du kan ha flere asperger symptomer uten å være asperger også. Tror man må ha tolv av tyve symptomer eller noe lignende, jeg har atten av de tyve.

Peace=)

s