Jeg betviler ikke at de har reelle grunner til å motta uføretrygd. Jeg er heller ikke av den typen som banker i bordet og roper "Er det detta skattepenga mine går til". Jeg mener av aller høyeste selvfølgelighet at de skal ha uføretrygd om det er riktig. Jeg ønsker ikke ta fra dem uføretrygd eller andre rettigheter på bakgrunn av at jeg ikke er med på legebesøkene. Men basert på at jeg kjenner til veldig mange detaljer jeg naturligvis ikke kan dele her, tillater jeg meg å stille spørsmålet om det er blitt lettere i dag. Merk at jeg ikke spør om det er blitt _for_ lett, men lettere.

For å dra problemstillingen litt ut fra det personlige perspektivet jeg har dratt det inn på, så kan jeg heller spørre om: Er det kanskje flere diagnoser/vansker i dag som kvalifiserer til uføretrygd enn hva det var før? Er det på den måten enklere å få innvilget uføretrygd, med en utvidet målgruppe?