Noen av de mest kjærlige fedrene jeg har møtt er faktisk rusmisbrukere. Men de er nok unntaket. Dropper rusen for en helg for å henge med barnet sitt. Tvinger seg igjennom og gjør alt for å stille opp den ene helga, og er store som fy. Men har selvinnsikt nok til å skjønne at de har ikke noe å tilby barnet i hverdagen.

Har to kompiser som begge har foreldreretten til barn fordi dama faktisk var psycho. Han ene har vært alenefar fra han var 18 og han andre fra 25.

Kjenner folk som ikke ser barnet sitt mer enn hver tredje måned pga avstander.

Kriminelle som er faan sjøl til vanlig, men fløtepuser rundt barnet.

Stiller du ikke opp for barnet ditt så er du dust er det jeg vil frem til som alle andre her.

Sex er godt og deilig, men putt på en dong hvis du ikke er klar for barn. Eller bruk høyrehånda.

Men mange har slike meninger som kompisen din før de faktisk får barn. Det er faktisk et helt magisk øyeblikk i det man fårungen i henda første gangen. Det er noe av det mest skremmende og fantastiske jeg har vært med på. Og jeg var ikke videre positiv frem til da. Så kanskje kompisen din bare er tøff i kjeften nå, men det vet man ikke før man får barn.